Å utvikle hjernen og tanken er en naturlig del av vår tilværelse – gjennom for eksempel obligatorisk skolegang. Vi benytter en rekke teknikker for å skjerpe sanser, konsentrasjon og hukommelse, eller mestre følelseslivet.
Enkelte mener vi også bør utnytte moderne medisin og teknologi til samme formål, for eksempel ved hjelp av ”IQ-piller” som kan masseproduseres og være tilgjengelige for hver og en.
Allerede i en gråsone
Skillet mellom terapi og forbedring er allerede brutt. I en spørreundersøkelse blant amerikanske studenter fra 2005 svarte åtte prosent at de har brukt medikamenter som Ritalin for å skjerpe hjernen. En fersk undersøkelse som Teknologirådet har gjennomført blant norske medisinstudenter viser at én av seks kjenner slik praksis fra sin omgangskrets, men få har selv benyttet hjernestimulerende midler.
Hva kan vi oppnå?
Det primære argumentet for å nyttiggjøre moderne medisin til forbedring, og ikke bare terapi, er at vi bør strebe etter å styrke hjernen. Ikke bare den enkelte, men også samfunnet, har fordel av at vi presterer bra. I det siste har flere anerkjente forskere tatt til orde for økt adgang til medikamenter som en naturlig del av vår selvbestemmelsesrett.
- Visse yrkesgrupper som arbeider under mye stress, som leger, flygeledere og soldater, blir ofte brukt som illustrasjon på at hjerneviagra kan være til gavn. Dette argumentet kan imidlertid også speilvendes: vi må vokte oss for ikke å stille slike grupper overfor et uheldig pillepress, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.
Er det farlig?
Det primære argumentet mot prestasjonsfremmende midler er risiko og usikkerhet. Erfaring med legemidler er at ingen virkning forekommer uten bivirkning. Lovgivningen forbyr ikke legemidler av den grunn, men man må begrunne at fordelene er større enn ulempene. Ved terapeutisk bruk av legemidler vil fordelen være å behandle skade eller sykdom. Bruk blant friske har ikke samme berettigelse.
Også de som ønsker økt adgang til hjerneviagra stiller derfor som avgjørende vilkår at midlene er godt evaluert og funnet rimelig trygge. Kritikere advarer imidlertid om at menneskehjernen er så kompleks og variert at det vil være overmodig å gi et slikt godkjentstempel. Kanskje det er fristende å gi medikamentene til barn som henger etter – uten å vite om hjerneutviklingen forstyrres.
Hvem bør bestemme?
De fleste legemidler kan kun skaffes mot resept. Formålet er å sikre tilsyn av lege som kan veie fordeler og ulemper for hver enkelt.
Ordningen kan imidlertid stille prestasjonsforbedrende midler overfor et paradoks: Når folk konkurrerer om gode karakterer eller en jobb, vil det være urettferdig dersom kun noen har tilgang. Hvis man skal vektlegge fordelene, kan det altså være grunn til å fjerne reseptplikten for hjernestimulerende midler. Men uten resept fjernes samtidig anledningen for at en lege kan føre tilsyn med ulempene.
Er all forbedring bra?
Om enkelte grupper har et legitimt behov reiser det imidlertid også spørsmål om vi ønsker oss et samfunn der det lønner seg å bruke en pille. I Brave New World beskriver Aldous Huxley en pille som gjør folk tilfreds med utilfredsstillende omgivelser. Budskapet er at det snarere er omgivelsene som bør tilpasses oss.
- Formålet med hjerneviagra kan også kritiseres på annet grunnlag. Etter Google er det kanskje ikke økt minne vi trenger, men snarere kritisk sans, kreativitet og samarbeid. En pille er uansett kun et middel, mens andre typer stimuli, som mat og skole, er bra i seg selv – som en del av det å være menneske, sier Tennøe.
Kontaktpersoner i Teknologirådet: