banner3new
Forsiden > Aktuelle tema > Hjerneforskning  

På tide å skjerpe seg?

[29.10.2009]
Bruk av legemidler for å skjerpe hjernen øker blant engelske og amerikanske studenter. En ny norsk undersøkelse, utført av Teknologirådet, viser at også én av seks norske medisinstudenter kjenner til slik praksis fra sin omgangskrets. Få har brukt det selv.
I USA oppgir rundt åtte prosent av studentene i en undersøkelse at de har brukt medikamenter som Ritalin for å skjerpe hjernen. På noen universiteter er andelen oppunder 25 prosent. Ritalin foreskrives vanligvis til behandling av ADHD (attention deficit hyperactivity disorder).
 
Teknologirådet har spurt 600 norske medisinstudenter ved læresteder i Norge og i utlandet om sin erfaring med og kjennskap til bruk av hjernestimulerende midler. 
 
Undersøkelsen viser at bruk av ”hjerneviagra” er langt mindre utbredt her. Kun åtte av de spurte oppgir at de selv har benyttet slike medikamenter for å skjerpe seg. Imidlertid kjenner én av seks til bruk av hjernestimulerende medikamenter fra sin egen omgangskrets.
 
- Blant blivende leger er slik praksis altså godt kjent, men få har selv blitt fristet, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.
 
Mer eksponert ved læresteder i utlandet 
Undersøkelsen viser at medisinstudenter i utlandet har mer berøring med slik praksis enn medisinstudenter i Norge.
 
Én av tolv studenter i Norge kjenner til bruk av hjernestimulerende midler i sin omgangskrets, sammenlignet med hele halvparten av medisinstudentene i Ungarn. I andre land med mange norske medisinstudenter, som Polen, Tsjekkia, Slovakia og Danmark, kjenner én av fem til slik praksis.
 
Piller_iStockphoto
                                                      Foto: iStockphoto
De som oppgir å ha benyttet slike medikamenter identifiserer særlig Ritalin, men også Modiodal og piracetam. Ritalin er også hyppig nevnt blant de som oppgir at de kjenner slik praksis fra sin omgangskrets. Her nevnes hyppig også amfetamin, i tillegg til beta-blokkere for å roe nervene før eksamen, samt koffeinpiller
 

Få av de som har erfaring med slike stoffer er særlig begeistret, selv om enkelte har hatt fordel av dem i et knipetak.

 

Rett til å bestemme selv?
I det siste har flere anerkjente forskere, deriblant britiske John Harris, tatt til orde for økt adgang til bruk av hjernestimulerende stoffer som en naturlig del av vår selvbestemmelsesrett. På spørsmål om dette svarer et klart flertall av medisinstudentene i Teknologirådets undersøkelse at de vil beholde dagens restriktive praksis og la legemidlene være forbeholdt tilfeller hvor det foreligger anvisning fra lege.
 
Kun to prosent mener at ikke-medisinsk bruk av bl.a. Ritalin kan være lurt og bør være lov. Imidlertid mener ytterligere 13 prosent at det i større grad enn i dag bør være opp til hver enkelt å bestemme hva de benytter av stimuli.
 
Kontaktpersoner i Teknologirådet:
Direktør Tore Tennøe, telefon: 23 31 83 08/ 917 16 206
Prosjektleder Jon Magnar Haugen, telefon: 23 31 83 17/ 917 40 988
 
 

Bookmark and Share

Hjerne_iStockphoto
Foto: iStockphoto
 
Slik virker "hjerneviagra"
Ritalin foreskrives især ved ADHD. Det antas å forsterke eller balansere nivåene av signalstoffet dopamin og dermed fremme oppmerksomhet og konsentrasjon. I Norge er Ritalin klassifisert som narkotika og kan kun skrives ut av lege med særskilt rekvireringstillatelse. I 2008 ble 14000 barn og unge behandlet med ADHD-medisiner.
 
Betablokkere er utviklet til behandling av tilstander som høyt blodtrykk, men virker også på sentralnervesystemet og blir benyttet til å dempe stress og sceneskrekk.
 
Piracetam retter seg mot hukommelsen. Det benyttes medisinsk ved demens, og antas å virke på nervecellenes membraner og derigjennom beskytte dem mot aldring og svekkelse. En eventuell virkning på hukommelsen hos friske kan knytte seg til signalstoffene acetylkolin og glutamat.