På hjemmebane er kommunikasjonsteknologi allerede en integrert del av barn og ungdoms hverdag. Dagens skoleelever tilhører en generasjon som gjerne betegnes som de ”digitalt innfødte” med surfing, chatting, nedlasting, opplasting og googling som en selvsagt del av oppveksten.
Denne generasjonen er komfortabel med å være konstant ”online”, enten gjennom PCen hjemme, på skolen, hos venner eller via mobiltelefonen. Unge mennesker tar, deler, bruker og rekonstruerer ressurser og informasjon de finner i det digitale landskapet.
 |
|
Foto: iStockphoto |
|
Nye kilder og definisjoner
Datamaskinens og internetts inntreden i klasserommet endrer forutsetningen for læring. Læreren og lærebøkene har ikke lenger monopol på ”fakta”. Søkemotorer som Google muliggjør tusenvis av definisjoner av et begrep som læreboka før hadde eneretten på. Statiske lærebøker som ofte varer i ti år blir nå supplert med oppdaterte nyheter på hva som skjer rundt omkring i verden. Interaktive oppslagsverk som Wikipedia åpner for at elevene selv kan være med å definere hendelser og begreper.
Sosiale medier og chatte-funksjoner gjør det mulig for elevene å ha kontakt med hverandre, samt andre som befinner seg hvor som helst i verden med internettilkobling.
Sentrale spørsmål kan være:
- Hvilke muligheter og utfordringer skaper de sosiale mediene for læringsprosjektet?
- Hvilke typer kvaliteter ønsker vi at fremtidens skole skal ”produsere”?
- Hvilken kunnskap og ferdigheter er det behov for i fremtidens samfunn?
- Er det behov for en omorganisering av klasserommet og nytenkning i utdanningspolitikken?
Prosjektet om fremtidens skole forventes igangsatt våren 2009 og vil utforske i hvilken grad ny kommunikasjonsteknologi bringer med seg nye måter å lære på.
Kontakt: