Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er mer enn tre år gammel. Utviklingen innen nanoteknologi går raskt, og noe av informasjonen kan derfor være foreldet.

Nanopartikler er nanomaterialer på partikkelform. Partiklene som er nevnt nedenfor fins i mange varianter, blant annet kan de modifiseres og kombineres med :

  • Beleggproteiner og funksjonalisering
  • Proteiner, DNA og andre biokjemiske molekyler

Andre typer nanomaterialer:

  • Nanotråder er tråder med diameter på   nanoskalaen. Hule nanotråder kalles nanorør, hvorav karbonnanorør er mest kjent. Nanotråder kan også være oppbygd av silisium, titandioksid og flere andre stoffer. Flere av disse har halvlederegenskaper og kan brukes blant annet som transistorer og lysdioder. De utforskes også for ultrafølsomme detektorer for kjemiske og biologiske molekyler.
  • Karbonnanorør dannes av flak av karbonatomer foldet sammen til rør. Enkelte utgaver er svært sterke og benyttes som armering, andre har halvleder-egenskaper og kan benyttes i elektronikk.
  • Fullerener kan forstås som flak av karbonatomer foldet sammen til en ball. Mest kjent er C60-fulleren hvor 60 atomer er organisert i samme struktur som hjørnene mellom lærlappene på en fotball.
  • Metalloksider som titandioksid er utgangspunkt for mange av de nanopartiklene som er mest utbredt i dag. Nanopartikler av titandioksid benyttes i solkrem og maling.
  • Sølv og andre metaller som jern, kobber og gull får nye og uvante egenskaper når de opptrer på nanoskalaen. Gull lyser blått og sølv er et effektivt bakteriehemmende middel.
  • Kvanteprikker har til felles at de kan ta opp eller avgi energi av bestemte nivåer. Denne egenskapen utnyttes blant annet i belysning og som markører i medisinsk   avbildning. De kan også fungere som halvledere innen elektronikk.
  • Dendrimer
    Dendrimer er komplekse organiske molekyler med regelmessig, forgrenet struktur. Ulike seksjoner kan være vannavstøtende og vanntiltrekkende, og dette er nyttig innen medisinske og bioteknologiske anvendelser. Dendrimer regnes for å være ustabile slik at de enkelt løses opp i mindre molekylære enheter.
  • Nanokapsler
    Liposomer er hule, kuleformede aggregater av fettstoff (lipider). Tilsvarende kapsler kan dannes av andre organiske molekyler som peptider. Hulrommet kan brukes til å transportere kjemiske stoffer, for eksempel vitaminer og legemidler, til steder der disse er ment å virke. Kapsler av lipider og peptider er ustabile nanopartikler.

Belegg og funksjonalisering

Nanopartikler kan kombineres med andre stoffer for å tilføre nye egenskaper. Å tilføre funksjonelle grupper på overflaten kan for eksempel gi økt reaktivitet eller vannløselighet. Belegging av overflater kan hindre aggregering eller øke motstandskraft mot nedbrytning. Funksjonalisering og belegg kan oppnås gjennom ulike typer bindinger, fra kovalente bindinger til hydrogenbindinger, noe som har betydning for stabilitet og reaktivitet.

Biopolymerer og bionanomaterialer

Et lovende område er å kombinere nanomaterialer med biokjemiske molekyler som proteiner og DNA for dermed å etterlikne de avanserte systemene vi kjenner fra biokjemi. En aktuell strategi er å benytte DNA-tråder til å dirigere syntese av krystaller og andre materialer.

Nyhetsbrev

Med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling