Hopp over innholdet

Kronikk: Vi spurte nordmenn hvordan de håper fremtiden blir – her er svarene

Artikkelen tilhører Den neste økonomien, postet 22. aug 2017

Adele Johannessen
KONTAKTPERSON:

Adele Johannessen

Når vi spør folk om fremtiden, får de grønne visjoner. Men hvordan kan forskning hjelpe for å få en slik fremtid?

Denne kronikken ble først publisert av VG søndag 20. august.

Tekst: Åke Refsdal Moe og Adele Flakke Johannessen, prosjektledere i Teknologirådet

Se for deg Norge om noen tiår. Du er blitt gammel, men du bor nå i en heldigital velferdsstat som tar vare på deg og dine. Boligen din er nærmest selvforsynt med energi, og maten du spiser er bærekraftig. Takket være gode valg har Norge lykkes med omstillingen til et grønt lavutslippssamfunn, og vi har klart å sette robotene i arbeid på en måte som har skapt mer velferd for flere.

Er dette en utopi, eller er det faktisk mulig å komme dit? Ingen kan forutsi hvordan fremtiden blir, men stadig flere mener vi øker sjansen for en god fremtid ved å sørge for at forskning og teknologisk innovasjon styres i tråd med samfunnets verdier.

Seks visjoner for Norge

Teknologirådet har vært en av partnerne i det store EU-prosjektet CIMULACT. Ideen med prosjektet som har vært gjennomført i 30 land i Europa, er å invitere borgere til å skape visjoner for en ønsket fremtid. Målet er at borgere og forskere sammen kan utvikle forslag til forskning og innovasjon som kan lede oss dit.

Vi arrangerte et visjonsverksted i Oslo hvor folk fra hele landet ble invitert til å delta. Resultatet ble seks visjoner for Norge i 2040. Her er kortversjonene:

* En ny organisering av arbeidslivet gjør at alle kan inkluderes, og flere kan yte bedre.

* Norge er et fornybarsamfunn med høy grad av gjenbruk, og gammel oljeinfrastruktur benyttes til vann/energi.

* Digital teknologi har økt folks samfunnsdeltakelse betydelig. Teknologien har også ført til mer sosial utjevning og et mye mer miljøvennlig samfunn.

* Fleksible arbeidsformer gjør at vi ikke trenger daglige turer til jobb og det minimerer behovet for energisløsende kontorbygg. Det er også utstrakt energigjenvinning fra blant annet veier og hus.

* Selvforsyning av energi, lokalprodusert mat og individuelt tilpasset helsebehandling basert på innsamling av data fra innbyggerne, hvor personvernet er ivaretatt.

* Vi har sikret en bærekraftig bruk av naturressurser. Matproduksjonen er lokal og grønn, og det er høy bevissthet om ernæring.

Hva sier disse visjonene oss?

Resultatet fra Teknologirådets visjonsverksted var gjennomgående «grønne visjoner». Deltakerne ønsker seg en fremtid hvor bærekraftig forbruk og klimavennlig energi er normen. Visjonene ser også for seg at teknologien har gjort folk i stand til å bidra aktivt i å løse samfunnsoppgaver, blant annet ved å produsere sol- og vindenergi hjemme. Tilknytningen til lokalsamfunnet står også sterkt.  Dette stemmer godt overens med resultatene fra de andre landene som har deltatt. Samtidig viser resultatene at visjoner om samspill med naturen og ren energi er spesielt høyt prioritert i de nordiske landene.

Hvordan kan vi bruke visjonene?

Visjoner er viktige mål. Men de må gjøres om til handling i dag for å bli virkelige i fremtiden. EU-kommisjonen skal nå vurdere de 23 forslagene til forskningsområder som har sprunget ut av CIMULACTs brede involvering av borgere. For eksempel «hvordan menneskene kan leve i ett med naturen», «god mat for alle», «persontilpassede helsetjenester» og «smart energi». Forskere i ulike land har bidratt i prosessen med å utvikle visjonene til forskningsområder

EU følger prosjektet med stor interesse fordi det er et konkret forsøk på å trekke inn borgernes ønsker og ideer om utformingen av EUs forskings og innovasjonsstrategi. Tettere dialog med samfunnets behov og utfordringer er nemlig en sentral del av tanken om «ansvarlig innovasjon» som står sterkt i europeisk innovasjonspolitikk.

Fremsyn, for eksempel gjennom en visjon, er også en viktig forutsetning for ansvarlig innovasjon. Når man ser fremover, må mulige positive og negative konsekvenser av innovasjonsprosessen vurderes fortløpende.

Det meste av forskningen må genereres av forskningsmiljøer selv. Men ikke all forskning. All innovasjon er ikke god innovasjon for samfunnet. Teknologi kan skape miljøproblemer og økende sosial ulikhet.  Derfor kan vi ikke lenger løpe etter den teknologiske utviklingen og forsøke å regulere oss bort fra uheldige konsekvenser. Vi bør heller utvikle den i tråd med samfunnet vi ønsker.

Det gjenstår å se om ideen om ansvarlig forskning og innovasjon vil slå gjennom i praksis. CIMULACT har gjort et forsøk og utviklet en metode for involvering og dialog mellom folk og forskning. Vi håper det vil føre til at flere nye og samfunnsnyttige forskingsprosjekter får støtte de neste årene, og at flere nordmenn vil føle større eierskap til utviklingen.

Vi anbefaler også disse sakene:

Ny rapport: Slik kan den nye velferdsstaten bli

Kunstig intelligens i velferdsstaten

LES OGSÅ

Nytt prosjekt: Hva skjer med jobbene?

Automatiseringen av arbeidslivet vil revolusjonere jobbene våre. Er frykten for massearbeidsledighet reell, eller blir vi bare nødt til å jobbe på en annen måte?

Les hele saken »

Fem spørsmål og svar om «fake news»

Falske nyhende er ikkje noko nytt, men med målretta spreiing i sosiale media kan konsekvensane bli mykje større enn før.

Les hele saken »

Kronikk: Fra olje til plattform-økonomi

Norske politikere forvaltet oljeressursene til beste for fellesskapet. Kan de klare det samme med offentlige data?

Les hele saken »