Hopp over innholdet

Nytt prosjekt: Hva skjer med jobbene?

Artikkelen tilhører Den neste økonomien, postet 23. okt 2017

Silje Morsman
KONTAKTPERSON:

Silje Morsman

Automatiseringen av arbeidslivet vil revolusjonere jobbene våre. Er frykten for massearbeidsledighet reell, eller blir vi bare nødt til å jobbe på en annen måte?

Digitalisering, automatisering og kunstig intelligens vil forandre så å si alle jobber.

– Digitale og fysiske roboter forsterket med kunstig intelligens vil gjøre stadig flere oppgaver som hittil har vært forbeholdt mennesker, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Dette vil føre til at mange yrkesgrupper vil få helt nye oppgaver.

Industriarbeideren kan for eksempel bli mer som en flygeleder som trenger best mulig verktøy for å overvåke produksjonen. Legene vil trolig komme inn på et senere tidspunkt i behandlingen av en pasient, fordi sykepleiere og hjelpepleiere har fått datastøtte til å ta trygge beslutninger før legen trengs å konsulteres.

Noen jobber er også utrydningstruet. Selvkjørende biler kan føre til at de aller fleste sjåførene må se seg om etter nytt arbeid, og revisorer vil bli utfordret av kjappere, og mer nøyaktige maskiner, for å ta et par eksempler. Slike scenarioer har ført til frykt for at store deler av arbeidsstokken kan bli arbeidsledig, selv om det er uenighet om hvor drastisk endringene vil bli, og hvor fort det kan gå.

Ulike studier viser at automatisering kan fjerne alt fra hver tiende jobb til hver tredje jobb i Norge.

De mest positive tror imidlertid at den nye teknologien vil gi nye jobber til dem som mister jobbene sin. Historisk førte det ikke til noen samfunnskrise at «telefondamene» på telesentralene og heisførerne forsvant som yrkesgruppe. Men det kan bli annerledes nå, siden utviklingen skjer så fort.

– Teknologien gjør også at måten vi organiserer arbeid kan bli endret. Delings- og plattformøkonomien ekspanderer hurtig, og enkeltoppgaver kan formidles til billigste frilanser eller en maskin, noe som utfordrer hva det vil si å være arbeidsgiver og arbeidstaker, legger Tennøe til.

Prosjektet vil utforske flere spørsmål som for eksempel:

  • Hvilke oppgaver og jobber kan forsvinne?
  • Hvor fort vil det skje?
  • Hvilke nye jobber kan dukke opp?
  • Hva vil utviklingen ha å si for arbeidsmarkedet og arbeidslivet?

Prosjektet skal munne ut i en rapport som utarbeides sammen med en ekspertgruppe.

  • Marit Aursand, forskningssjef ved SINTEF Oceans avdeling for prosessteknologi og medlem i Teknologirådet.
  • Trond Ingebretsen, direktør for Senter for IKT i utdanningen.
  • Elisabeth Ramstad, personalsjef i Direktoratet for økonomistyring (DFØ).
  • Johan Røed Steen, forsker ved FAFO
  • Karsten Bråthen, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt
  • Reidun Høllesli, direktør Orkla IT og medlem i Teknologirådet.
  • June M. Breivik, avdelingsdirektør I Den kulturelle skolesekken

 

Les om våre andre nye prosjekter:

Livslang læring i det nye arbeidslivet

Kunstig intelligens og helse

Førerløse biler i byen

 

Les også:

Ny rapport: Digitalisering og delingsøkonomi i Europa

Ny rapport: Slik kan den nye velferdsstaten bli

Saken forklart: Delingsøkonomi

LES OGSÅ

Fem spørsmål og svar om «fake news»

Falske nyhende er ikkje noko nytt, men med målretta spreiing i sosiale media kan konsekvensane bli mykje større enn før.

Les hele saken »

Kronikk: Vi spurte nordmenn hvordan de håper fremtiden blir – her er svarene

Når vi spør folk om fremtiden, får de grønne visjoner. Men hvordan kan forskning hjelpe for å få en slik fremtid?

Les hele saken »

Kronikk: Fra olje til plattform-økonomi

Norske politikere forvaltet oljeressursene til beste for fellesskapet. Kan de klare det samme med offentlige data?

Les hele saken »