Kunstig intelligens åpner for at selvlærende maskiner kan stille diagnoser om f.eks. føflekkreft. Data fra pulsmålere, helseapper og annet utstyr folk skaffer seg, gir mye data om hver enkelt pasient. Store datamengder vil drive utviklingen av kunstig intelligens videre. Hvilke muligheter gir dette i helsesektoren, og hvilke nye problemstillinger dukker opp?
Det å ta i bruk kunstig intelligens på en ansvarlig måte, krever ny kompetanse. Men hvilken kompetanse trenger vi, og hvordan får vi nok folk med den rette kompetansen?
Tid: 17. jan. kl. 12:00–15:00, registrering og lett servering fra kl. 11:30
Sted: Litteraturhuset i Oslo
Påmelding via Teknas nettsider (Arrangementet er nå dessverre fulltegnet, men det er mulig å stå på venteliste. Arrangementet vil også bli overført på nett, åpent tilgjengelig for alle.)
Program:
Møteleder: Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet
Muligheter for kunstig intelligens i helsetjenesten – om ti år
Hilde Lovett, Prosjektleder, Teknologirådet
Hvordan ser sykehuset ut om 10 år?
Anders Stensvold, avdelingssjef kreftavdelingen, Sykehuset i Østfold
Om forskning, utvikling og kunstig intelligens – om 10 år
Loek Vredenberg , Chief technology officer, IBM
Kunstig moral for kunstig intelligens?
Bjørn Hofmann, professor i medisinsk filosofi, NTNU avd. Gjøvik
Hvordan påvirker dette legestudiet?
Arvid Lundervold, professor i medisinsk informasjonsteknologi, UiB
Hvilken kompetanse trenger profesjonsyrkene i helsesektoren?
Morten Irgens, prorektor for forskning og utvikling, HiOA
Hvordan sikre riktig kompetanse raskt nok?
Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna og professor i biomedisinsk optikk, NTNU
Spørsmål fra salen
