Hopp over innholdet
« Hjem

Nanoteknologi

Nanoteknologi kan revolusjonere samfunnet på samme måte som elektrisiteten og samlebåndsproduksjonen i sin tid gjorde, og kan bli viktigere for økonomien enn digital teknologi, mener amerikanske eksperter.

24. feb 2014

Næringsinteresse

10. mar 2014

De unike egenskapene som opptrer på nanoskalaen gir mulighet til å fylle teknologiske behov innen nær sagt alle samfunnsområder. Mest synlig er kanskje produkter som selges på forbrukermarkedet, som sportsutstyr, klær, kosmetikk og elektronikk, men nanoteknologi utnyttes også innen helsevesenet, energisektoren og industrien.

Les hele saken her »

Jakt på nye egenskaper

15. jun 2009

Forskerne søker materialer med egenskaper og funksjoner som svarer til ulike teknologiske behov. Sterk armering, god ledningsevne og effektiv vannavstøting er noen av egenskapene nanomaterialer kan ha.

Les hele saken her »

Kriterier for risikovurdering

15. jun 2009

Det er ikke nytt at samfunnet må håndtere stoffer som medfører risiko. En viktig huskeregel er at såfremt vi identifiserer disse stoffene og forstår deres egenskaper, så blir det også lettere å håndtere dem riktig.

Les hele saken her »

Utslipp ved produksjon

15. jun 2009

Forurensningsloven fastslår at utslipp som “kan være til skade eller ulempe for miljøet” er forbudt inntil det gis eksplisitt tillatelse. Arbeidsmiljøloven oppstiller generelle krav til arbeidsmiljøet, med formål om å ivareta arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.

Les hele saken her »

Nanopartikler og deres egenskaper

15. jun 2009

Nanopartikler kan kategoriseres ut fra kjemisk og geometrisk struktur. Her kan du finne en enkel beskrivelse av sentrale nanopartikler, som karbonnanorør, C60-fulleren og titandioksid.

Les hele saken her »

Ordforklaringer og definisjoner

15. jun 2009

Nano er gresk for "dverg". En nanometer er en milliarddels meter. Nanoteknologien opererer på en skala fra 100 nm, som omtrent tilsvarer størrelsen på virus, ned til størrelsen på atomer, ca. 0,1 nm. Til sammenlikning er tverrsnittet av et hårstrå ca. 100.000 nm. Størrelsesforholdet mellom en nanopartikkel og en fotball er omtrent som forholdet mellom en fotball og jordkloden.

Les hele saken her »

Effekter på organismer og næringskjeder

15. jun 2009

Organismers sårbarhet for nanopartikler kan variere sterkt ut fra blant annet atferd og fysiologi. Arter som lever lenge vil være mer sårbare for fremmedstoffer som er tungt nedbrytbare og lett akkumuleres, dette gjelder også for arter som befinner seg på høyere nivåer i næringskjedene siden fremmedstoffene kan bli oppkonsentrert.

Les hele saken her »

10 spørsmål og svar om nanoteknologi

15. jun 2009

Hva er nanoteknologi? Er det farlig? Sjekk hva forskningen sier.

Les hele saken her »

Hva hvis problemer er skjult?

15. jun 2009

Ettersom vi i dag mangler god oversikt over hvordan mange nanomaterialer oppfører seg, kan det være lurt å ta høyde for problemer, og forebygge mot dette. Aktuelle tiltak kan være alt fra å vente med å føre produkter på markedet inntil vi vet mer, til å gjennomgå rutiner for arbeidsmiljø og avfallshåndtering.

Les hele saken her »

Karaktertrekk som avgjør risiko

15. jun 2009

Vi har lite kunnskap om hva som skjer når nanopartikler havner i kroppen eller naturen. Men det er mistanke om at akkurat som den lille størrelsen kan være opphav til ønskede egenskaper kan den også være opphav til uønskede.

Les hele saken her »

Helse og medisin

15. jun 2009

Nanoteknologi utvikles til bruk i diagnose og be­handling. Sensorer basert på nanoelektronikk kan oppdage virus og skade. Medisin kan plas­seres i nanokapsler som oppløses etter at medi­sinen er transportert dit den skal virke.

Les hele saken her »

Mulige helseeffekter

15. jun 2009

Det er reist spørsmål om tryggheten ved produkter som inneholder nanomaterialer. Nyere resultater fra dyreforsøk bekrefter hypotesen om at karbonnanorør, et av de mest omtalte og lovende nanomaterialene, kan utløse samme reaksjoner som asbest.

Les hele saken her »

Markedsomfang

12. jun 2009

Foreløpig finnes lite dokumentasjon om hvilke mengder nanomaterialer som er i bruk. Som en liten pekepinn er verdensproduksjonen av nano-titandioksid anslått til 44.000 tonn årlig, hvorav mengden som benyttes i solkrem og hudpleie er ca 1000 tonn. I en typisk solkrem kan de utgjøre inntil 5% av innholdet.

Les hele saken her »

Metalloksider og keramiske nanopartikler

30. mar 2009

Mange av de nanopartiklene som er mest utbredt dannes av metalloksider og beslektede stoffer som silikater og karbider. Blant metalloksider finner vi blant annet titandioksid (TiO2), silisiumdioksid (SiO2) og sinkoksid (ZnO). Alle disse forekommer som naturlige mineraler, og nanopartiklene produseres som oftest ved oppmaling eller skjæring av slike mineraler.

Les hele saken her »

Kvanteprikker

30. mar 2009

Kvanteprikker er krystaller av halvledermaterialer, og blant disse finner vi også svært små metalliske nanopartikler (sølv, kobolt). Kvanteprikker har evne til å ta opp eller avgi energi av bestemte nivåer. Dette utnyttes blant annet i belysning og som markører i medisinsk avbildning. Halvlederegenskapene utnyttes innen elektronikk.

Les hele saken her »

Risiko ved fullerener

8. sep 2008

Fullerener finnes i mange ulike versjoner og funn fra risikovurderinger spriker. Enkelte versjoner har vist seg å gi celleskade i ulike typer celler, fra bakterier til celler fra høyerestående organismer.

Les hele saken her »

Risikoer ved metalloksider

8. okt 2007

Flere typer metalloksider, som titandioksid (TiO2), sinkoksid (ZnO) og silisiumoksid (SiO2), er kjent som relativt harmløse, men det er økende bevis for at toksiske effekter tiltar ved mindre størrelse.

Les hele saken her »

Nanoteknologi er teknologi på atom- og molekylnivå. Teknologien utnytter unike egenskaper som opptrer på denne skalaen.

15. nov 2010

Fullerener

30. sep 2009

Fullerener er dannet av karbon. Grunnstrukturen av karbonatomene er den samme som i karbonnanorør og grafitt, men planet av karbonatomer er foldet til en ball. Mest kjent er C60-fulleren hvor 60 atomer er organisert i samme struktur som hjørnene mellom lærlappene på en fotball.

Les hele saken her »

Inspirasjon fra naturen

15. jun 2009

Nanoteknologi innebærer noe ganske nytt. Men prinsippene og egenskapene som teknologien utnytter er godt kjent fra naturen.

Les hele saken her »

IKT og elektronikk

15. jun 2009

Elektronikkindustrien etterspør stadig mindre enheter fordi disse jobber raskere med lavere energiforbruk. Intel har utviklet transistorer som måler 32 nm, under 1/5 av standarden ved årtusenskiftet.

Les hele saken her »

Utdypende anbefalinger

15. jun 2009

Mange nanomaterialer er trolig harmløse og vil ha stor nytteverdi. Men vi trenger å skille bedre mellom harmløse og risikable materialer. På den ene siden vet vi ikke nok, på den annen side er ikke industriens ansvar for å foreta slike avklaringer tydelig nok.

Les hele saken her »

Utfordringer for forvaltning

15. jun 2009

Nanomaterialer faller i utgangspunktet inn under dagens helse- og miljølovverk på samme måte som andre stoffer og anvendelser. Imidlertid finnes det avgrensninger i regelverket som kan innebære at nanomaterialer ikke blir fanget godt nok opp. Dypest sett dreier utfordringen seg om vi har god nok kunnskap om disse materialene til å skaffe god kontroll.

Les hele saken her »

Risiko og risikohåndtering

15. jun 2009

Vurderinger av egenskaper og eksponering danner grunnlaget for samfunnets håndtering av stoffer og produkter. Produkter som gir høy eksponering, for eksempel mat, er strengt regulert. Og stoffer som viser skadelige egenskaper kan bli underlagt restriksjoner – eller man etablerer rutiner for trygg håndtering.

Les hele saken her »

Kategorier av nanomaterialer

15. jun 2009

Tradisjonelt identifiseres stoffer ut fra kjemisk struktur. For å kategorisere nanomaterialer er det i tillegg nødvendig å skille mellom ulike fysiske strukturer.

Les hele saken her »

Skjebne i miljøet

15. jun 2009

Nanopartiklers skjebne i miljøet vil variere, enkelte vil være lett nedbrytbare mens andre vil være stabile. Enkelte vil samle seg til større aggregater og kan da immobiliseres ved å felles ut til sedimenter. I tillegg til nedbrytning og aggregering er det viktig å vurdere andre endringer som kan påvirke egenskaper, blant annet om nanomaterialet vil tiltrekke seg andre stoffer og mobilisere disse.

Les hele saken her »

Mat og landbruk

15. jun 2009

Nanoteknologi brukes allerede i innpakning og emballasje, blant annet for å redusere sig av gasser gjennom plastemballasje, og dette er temmelig ukontroversielt. Mer utfordrende er nanoteknologi i selve matvarene.

Les hele saken her »

Informasjonsplikt

15. jun 2009

Felles for både mat, kosmetikk og forbrukerprodukter er at produsent, importør eller salgsleddet er forpliktet til å gjøre informasjon tilgjengelig for myndighetene. I tillegg kan det påligge plikt om å informere forbrukere om tilstedeværelse av ulike stoffer og mulige virkninger gjennom deklarasjoner på varene. Dette gjør det mulig å unngå, alternativt oppsøke, særskilte produkter, og å håndtere disse på en ansvarlig måte.

Les hele saken her »

Kontroll med produkter og kjemikalier

15. jun 2009

Produktkontrolloven har som formål å sikre at produkter er trygge for helse og miljø. §3 gir plikt til å vise aktsomhet og treffe tiltak mot helse- og miljøskade. Til forskjell fra forurensningsloven er produktkontrolloven ingen godkjenningslov, og omsetning av produkter krever til vanlig ikke tillatelse. For særskilte produkter finnes likevel egne forskrifter som pålegger risikovurdering og – hvis risiko påvises – innfører ordninger for godkjenning og faremerking.

Les hele saken her »

Risiko: hva, hvor og hvorfor?

15. jun 2009

Nanomaterialer omfatter et stort mangfold av anvendelser. Risiko for miljø og helse er i første rekke avgrenset til frie, produserte nanopartikler. Blant anvendelser som i særlig grad kan gi eksponering er bruk rett på huden, som ved kosmetikk. Vi vet ellers at sølv, som brukes antibakterielt i klær og husholdningsartikler, kan gi miljøskade, men mengdene er foreløpig små.

Les hele saken her »

Styring og medvirkning

10. jun 2009

Mulighetene og betenkelighetene ved nanoteknologier er foreløpig nokså uklare. I en slik situasjon vil det være ulike oppfatninger om hvordan samfunnet bør gå fram for å ivareta ulike verdier og interesser. Det er viktig at ulike deler av samfunnet involveres i slike refleksjoner og at befolkningen ikke står på sidelinjen når beslutningene tas.

Les hele saken her »

Karbonnanorør

30. mar 2009

Karbonnanorør er hule nanotråder av grunnstoffet karbon (kull). Siden de består av rent karbon omtales disse som allotroper av karbon, på linje med grafitt og diamant. Forskjellen ligger i hvordan atomene er forbundet med hverandre, se en animasjon av dette på forskning.no.

Les hele saken her »

REACH

16. okt 2008

REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of Chemicals) skal bidra til trygg håndtering av kjemikalier. Direktivet pålegger kjemikalieprodusenter og -importører å registrere sine produkter samt fremskaffe miljøinformasjon om dem. Ved større volum eller økt mistanke om risiko kreves evaluering og autorisasjon.

Les hele saken her »

Risikoer ved karbonnanorør

9. aug 2008

Hypoteser om fare ved karbonnanorør er basert på to unike karaktertrekk: fiberformen, som er en parallell til asbest og andre forbindelser hvor det er etablert at toksisiteten er forbundet med slik nål-liknende struktur, og den kjemiske strukturen, som er beslektet med grafitt og kan innebære høy stabilitet.

Les hele saken her »

Nanomaterialer forventes ikke å omfatte stoffer, produkter og prosesser som er så nye og annerledes at de vil falle utenfor dagens lovgivning. Det er likevel spørsmål om kriterier og forpliktelser i lovgivningen er egnet til å fange opp intensjonene i loven.

15. jun 2009

Lovverket må opprustes

16. jun 2009

Teknologirådet anbefalte i en rapport fra 2008 at myndighetene ruster opp lovverket for å håndtere helse- og miljørisiko ved nanomaterialer. Rådet påpekte at gjeldende lovverk ikke sikrer tilstrekkelig kunnskap ­– og dermed heller ikke tilstrekkelig kontroll.

Les hele saken her »

Risikovurdering: kvalifisering for restriksjoner

15. jun 2009

Risikovurderinger er selve "navet" i samfunnets ordninger for å sikre trygg håndtering av stoffer og produkter. Om risiko blir påvist kan det blant annet medføre at stoffer forbys eller at de kan markedsføres under visse vilkår.

Les hele saken her »

Eksponeringskilder for mennesker

15. jun 2009

Arbeid med og bruk av ulike produkter med nanopartikler kan medføre at arbeidere og forbrukere eksponeres. Slik eksponering kan oppstå via luft, fordøyelse eller gjennom huden. Eksponeringen varierer som følge av atferd. I tillegg til yrkesmessig omgang kan blant annet bruk av kosmetikk gjøre utslag.

Les hele saken her »

Mulige virkninger i celler og organer

15. jun 2009

En hovedteori om nanopartiklers helseeffekter er at de kan forårsake oksidativt stress. Dette kan skade både cellemembraner, proteiner og DNA. Hvis slike skader hoper seg opp kan det medføre skade på organer og systemer hvor cellene inngår.

Les hele saken her »

Hvordan lages nanomaterialer?

15. jun 2009

Nanomaterialer fremstilles gjennom to ulike tilnærminger, topp-ned og bunn-opp. Topp-ned-metoder innebærer å etse eller skjære ut strukturer fra et større emne. Bunn-opp-metoder går mer radikalt til verks, ved å bygge nye strukturer.

Les hele saken her »

Energi og miljø

15. jun 2009

Klima- og miljøspørsmål krever nye løsninger for produksjon og bruk av energi. Det kanskje viktigste potensialet ligger i solenergi, og mange setter sin lit til nanoteknologi. Nanomaterialer kan også gi en miljøgevinst på andre områder, som rensing av vann og beskyttelse av byggematerialer.

Les hele saken her »

Utslipp og spredning i miljøet

15. jun 2009

Hvordan nanomaterialer brukes avgjør om de vil slippe ut i miljøet. Bruksområdene spenner fra å spre nanopartikler direkte i miljøet, til bruk i begrensede produktserier der nanomaterialer er bundet i kompositter. Her finner du en oversikt over mulige kilder til utslipp.

Les hele saken her »

Materialer og forbrukerprodukter

15. jun 2009

I dagliglivet møter vi nanomaterialene kanskje først og fremst i produkter som elektronikk, sportsutstyr, klær, kosmetikk og byggematerialer. Nedenfor finnes en del eksempler. Hva av dette som vil realiseres er vanskelig å forutsi, men mye er mulig for den som har evnen til å betale for det.

Les hele saken her »

Avfall og avløp

15. jun 2009

Dersom produkter eller stoffer ender opp som avfall kan forurensningsloven igjen bli aktuell. Intensjonen er at avfallet skal håndteres på en forsvarlig måte.

Les hele saken her »

Opptak og spredning i kroppen

15. jun 2009

Hvorvidt kroppens celler og organer blir utsatt for nanopartikler avhenger av opptak og spredning i kroppen, samt metabolisme og eliminasjon. Partiklenes evne til å passere fysiologiske barrierer er avgjørende. Foreløpig har vi lite kunnskap om dette, heriblant om transport over membraner i tarm og lunger, opptak og akkumulasjon i organer og transport fra mor til foster.

Les hele saken her »

Legemidler, mat og kosmetikk

15. jun 2009

Anvendelser som legemidler, mat og kosmetikk er underlagt særskilte regelverk. Lovgivningen på disse områdene er generelt strengere enn for allminnelige forbrukerprodukter. For eksempel kan legemidler som hovedregel kun markedsføres etter tillatelse.

Les hele saken her »

Markedsføring og lovverkets båser

15. jun 2009

Nanomaterialer er dekket av ulike lover alt etter sin anvendelse. I enkelte tilfeller kan bruk av nanomaterialer tilføre nye egenskaper som innebærer at produkter trer ut av sin tradisjonelle bås i lovverket.

Les hele saken her »

Metoder for risikovurdering

6. apr 2009

Risikovurdering av kjemikalier omfatter vanligvis tre tema: (1) vurdering av farlighet, (2) vurdering av eksponering og (3) karakterisering av risiko.

Les hele saken her »

Nanopartikler av sølv og andre metaller

30. mar 2009

Metalliske nanopartikler består av enkeltmetaller som jern, kobber, sølv eller gull. Slike metaller får nye og uvante egenskaper når de opptrer på nanoskalaen. Gull lyser blått og sølv er et effektivt bakteriehemmende middel.

Les hele saken her »

Risikoer ved sølv og andre metaller

8. sep 2008

Såkalt "nanosølv" brukes til antibakterielle formål, og dette kan omfatte både sølv på oppløst form (sølvioner) og på partikkelform. Virkningen av sølvioner på bakterier er godt kjent, det kan binde seg til bakterienes cellevegger og DNA og hemme elektrontransport involvert i stoffskifte. Slik effekt kan være gunstig for sterile formål, men det kan opplagt være problematisk i naturen. Sølv på partikkelform er mindre undersøkt.

Les hele saken her »

Risikoer ved kvanteprikker

9. aug 2008

Enkelte kvanteprikker påkaller umiddelbar oppmerksomhet fordi de inneholder tungmetaller som kadmium. Risikoen kan imidlertid være begrenset hvis tungmetallet kun finnes i kjernen av kjerne-skall-prikker og dermed er utilgjengelig bak et skall.

Les hele saken her »