Artikkelen tilhører Nanoteknologi, postet 15. jun 2009
KONTAKTPERSON:
Tore Tennøe
Arbeid med og bruk av ulike produkter med nanopartikler kan medføre at arbeidere og forbrukere eksponeres. Slik eksponering kan oppstå via luft, fordøyelse eller gjennom huden. Eksponeringen varierer som følge av atferd. I tillegg til yrkesmessig omgang kan blant annet bruk av kosmetikk gjøre utslag.
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er mer enn tre år gammel. Utviklingen innen nanoteknologi går raskt, og noe av informasjonen kan derfor være foreldet.
Arbeidsmiljø
Yrkesmessig eksponering kan forekomme i laboratorier, under fremstilling av nanomaterialer, ved tilvirkning av ferdige produkter, og ved anvendelse av produkter og kjemikalier med nanomaterialer. Dernest kan det skje ved rengjøring, reparasjon, destruksjon eller gjenvinning av slike produkter og materialer.
Oppmerksomhet om nanomaterialer i arbeidsmiljøet retter seg særlig mot eksponering via luft. Materialenes og prosessenes tendens til å støve, hvilke størrelsesfraksjoner dette støvet danner, og hvor stabilt dette er, er sentralt.
En rapport utgitt av Nordisk Ministerråd i 2007 forteller at nanopartikler av titandioksid (rutil TiO2, diameter ~19 nm) dannet ca. 300 ganger mer støv enn ordinært TiO2 til bruk som fargestoff (anatas TiO2, diameter ~170 nm), og dermed tilsvarende høyere eksponering. En hovedfraksjon av støvet fra førstnevnte var aggregater i størrelse 100-220 nm. Forsøk med karbonnanorør har derimot vist at dette har liten tendens til å støve ved normal håndtering.
For å håndtere nanomaterialer ved produksjon, bruk og destruksjon er det viktig å skaffe effektiv beskyttelse. USAs institutt for arbeidsmiljøstudier påpeker at det sentrale er personlig verneutstyr, effektive rensesystemer og god kontroll med prosessene, slik at man unngår uhell og dessuten kan spore eventuelle problemer.
Det er i dag vanskelig å påvise, og måle mengden av, nanopartikler i lufta, dermed er det også vanskelig å måle effekten av verneutstyr.
Forbrukere og forbrukerprodukter
Forbrukere vil kunne utsettes for eksponering dersom produkter frigir nanopartikler. Anvendelser der kontakten er særlig nær, som mat, kosmetikk, leketøy og klær, kan fordre særlig oppmerksomhet.
Nanopartikler i solkrem og hudpleie kan gi eksponering via hud, mens anvendelser i forbindelse med mat og tannpleie kan medføre eksponering via fordøyelse. Selv om nanomaterialer etter hvert anvendes i flere slike produkter vil mengdene variere.
Produkter som anvendes i folks nære omgivelser kan også gi opphav til eksponering. Særlig relevant er avgasser og søl fra forbrukerkjemikalier som sprayprodukter og impregneringsmidler, og dessuten produkter som gir særskilt slitasje, som klær.
Spesielt her i de nordiske land bruker befolkningen mye tid innendørs, og erfaring med kjente miljøgifter viser at forekomst i husstøv og inneluft utgjør en viktig eksponeringskilde. Dette kan særlig gjelde små barn som oppholder seg mye på og nær gulvet.
Eksponering via ytre miljø
Spredning av nanomaterialer til luft, vann, jord og organismer kan i neste omgang innebære eksponering også for befolkningen. Erfaring med kjente miljøgifter viser særlige problemer dersom stoffer oppkonsentreres i organismer som vi bruker i ernæring.
Påvirkning av nanomaterialer fra ytre miljø må foreløpig ventes å være beskjeden, særlig sammenliknet med eksisterende utfordringer innen svevestøv, tungmetaller og organiske miljøgifter.