Hopp over innholdet

Informasjonsplikt

Artikkelen tilhører Er nanoteknologi trygt?, postet 15. jun 2009

Tore Tennøe
KONTAKTPERSON:

Tore Tennøe

Felles for både mat, kosmetikk og forbrukerprodukter er at produsent, importør eller salgsleddet er forpliktet til å gjøre informasjon tilgjengelig for myndighetene. I tillegg kan det påligge plikt om å informere forbrukere om tilstedeværelse av ulike stoffer og mulige virkninger gjennom deklarasjoner på varene. Dette gjør det mulig å unngå, alternativt oppsøke, særskilte produkter, og å håndtere disse på en ansvarlig måte.

Felles for både mat, kosmetikk og forbrukerprodukter er at produsent, importør eller salgsleddet er forpliktet til å gjøre informasjon tilgjengelig for myndighetene. I tillegg kan det påligge plikt om å informere forbrukere om tilstedeværelse av ulike stoffer og mulige virkninger gjennom deklarasjoner på varene. Dette gjør det mulig å unngå, alternativt oppsøke, særskilte produkter, og å håndtere disse på en ansvarlig måte.

I tillegg til å informere myndigheter og forbrukere stiller blant annet REACH krav om å utveksle informasjon i verdikjeden. Kravet om å fremskaffe informasjon (jmf. risikovurdering) og utforme HMS-datablad ligger vanligvis hos produsent eller importør.

For både matvarer og kosmetikkprodukter er det obligatorisk å gi innholdsdeklarasjoner slik at informasjon når fram til forbrukere. For produkter underlagt produktkontrolloven kan det påligge egne krav til utforming, merking osv. Kjemiske produkter som er klassifisert som farlige skal merkes.

For faste forbrukerprodukter som klær og elektronikk er ikke er informasjons- og deklarasjonskravene tilsvarende strenge. Både produktkontrolloven og miljøinformasjonsloven inneholder en allmenn opplysningsplikt, men dette innebærer at man skal svare på henvendelser, ikke aktivt informere.

Dette gir i praksis allmennheten liten tilgang på informasjon om mulige virkninger, og bidrar dermed i liten grad til at forbrukerne selv kan ta ansvar for eventuell risiko.

LES OGSÅ

Risikovurdering: kvalifisering for restriksjoner

Risikovurderinger er selve «navet» i samfunnets ordninger for å sikre trygg håndtering av stoffer og produkter. Om risiko blir påvist kan det blant annet medføre at stoffer forbys eller at de kan markedsføres under visse vilkår.

Les hele saken »

Kriterier for risikovurdering

Det er ikke nytt at samfunnet må håndtere stoffer som medfører risiko. En viktig huskeregel er at såfremt vi identifiserer disse stoffene og forstår deres egenskaper, så blir det også lettere å håndtere dem riktig.

Les hele saken »

Risiko og risikohåndtering

Vurderinger av egenskaper og eksponering danner grunnlaget for samfunnets håndtering av stoffer og produkter. Produkter som gir høy eksponering, for eksempel mat, er strengt regulert. Og stoffer som viser skadelige egenskaper kan bli underlagt restriksjoner – eller man etablerer rutiner for trygg håndtering.

Les hele saken »