Hopp over innholdet

Kontroll med produkter og kjemikalier

Artikkelen tilhører Er nanoteknologi trygt?, postet 15. jun 2009

Tore Tennøe
KONTAKTPERSON:

Tore Tennøe

Produktkontrolloven har som formål å sikre at produkter er trygge for helse og miljø. §3 gir plikt til å vise aktsomhet og treffe tiltak mot helse- og miljøskade. Til forskjell fra forurensningsloven er produktkontrolloven ingen godkjenningslov, og omsetning av produkter krever til vanlig ikke tillatelse. For særskilte produkter finnes likevel egne forskrifter som pålegger risikovurdering og – hvis risiko påvises – innfører ordninger for godkjenning og faremerking.

Produktkontrolloven har som formål å sikre at produkter er trygge for helse og miljø. §3 gir plikt til å vise aktsomhet og treffe tiltak mot helse- og miljøskade. Til forskjell fra forurensningsloven er produktkontrolloven ingen godkjenningslov, og omsetning av produkter krever til vanlig ikke tillatelse. For særskilte produkter finnes likevel egne forskrifter som pålegger risikovurdering og – hvis risiko påvises – innfører ordninger for godkjenning og faremerking.

Særllig relevant for nanomaterialer er regelverk om kontroll med kjemikalier. I 2008 ble det innført et nytt regelverk på dette området, REACH. REACH pålegger de som produserer eller importerer kjemikalier i mengder utover 1 tonn å registrere disse kjemikaliene, samt oppgi testdata omkring helse og miljø.

REACH innebærer at industrien får økt ansvar for å avdekke helse- og miljøeffekter av sine stoffer. Krav om systematisk risikovurdering inntrer imidlertid først når de produserer/importerer stoffer i volum utover 10 tonn.

Den kunnskapen som genereres gjennom tester og risikovurdering danner i neste omgang grunnlag for å identifisere hvordan stoffene bør håndteres. Produktkontrolloven hjemler selv en rekke ulike virkemidler, fra restriksjoner om hvorvidt stoffet overhodet kan føres på markedet, til faremerking og forbrukerveiledning som vilkår for markedsføring. I tillegg er slik kunnskap en viktig del av grunnlaget for å vurdere utslippssøknader og HMS-tiltak innen selve produksjonen.

Restriksjoner

Risikable kjemikalier kan bli underlagt ulike restriksjoner, blant annet i medhold av forskrifter om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften), og om eksport og import av visse farlige kjemikalier. For eksempel er det innført forbud mot å produsere, omsette og ta i bruk produkter med PCB, og dessuten krav om sanering av produkter som allerede er i bruk. Andre stoffer er kun forbudt i bestemte typer produkter – som leketøy. Nytt med REACH er en automatisk tillatelsesordning der stoffer som oppfyller visse farekriterier (art. 56-59) fordrer tillatelse for hver enkelt anvendelse. Tillatelsesordningen innebærer altså at stoffer kan utestenges fra markedet – eller i det minste fra visse bruksområder. Ordningen gjelder i prinsippet uansett mengde og konsentrasjon.

Vilkår for markedsføring

Det finnes mange stoffer og produkter som vi vet er farlige, men som likevel tillates fordi de fyller viktige formål. Det er da viktig at stoffet håndteres riktig. Lovgivningen innfører derfor vilkår for hvordan slike produkter kan markedsføres. Blant annet finnes krav om at produkter skal fareklassifiseres, og det gis pålegg om hvordan produkter skal merkes eller utformes. Fareklassifiseringen danner igjen utgangspunkt for pålegg etter andre regelverk, som blant annet krav om særskilt håndtering av farlig avfall.

Registreringsordninger

Pålegget i REACH om å registrere kjemiske stoffer er primært rettet mot primærprodusentene, og er ikke innrettet for å følge med på hvor stoffene havner og hvordan de brukes.Imidlertid har de nordiske landene i flere år hatt egne produktregistre med pålegg om at de som blander stoffer og preparater til nye handelsprodukter må registrere disse. Registreringen skal gi informasjon om funksjon og konsentrasjon av stoffer i disse produktene. Sammenliknet med stoffregistrering etter REACH retter forpliktelsene i det norske Produktregisteret seg altså i større grad mot aktører lenger ned i verdikjeden og gir bedre mulighet til å skaffe oversikt over hvor stoffer finnes og hvordan de brukes.

REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of Chemicals) skal bidra til trygg håndtering av kjemikalier. Direktivet pålegger kjemikalieprodusenter og -importører å registrere sine produkter samt fremskaffe miljøinformasjon om dem. Ved større volum eller økt mistanke om risiko kreves evaluering og autorisasjon.

Terskelverdier

Krav om registrering etter REACH gjelder for stoffer som produseres eller importeres i mengder utover ett tonn per produsent eller importør per år (art. 6). Produkter som inneholder flere stoffer fordrer vurdering av hvert enkelt stoff, men kun stoffer som hver for seg utgjør minst ett tonn, og som samtidig utgjør minst 0,1 vektprosent av stoffblandingen (art. 7).

Krav til opplysninger som skal fremskaffes øker når mengdene overstiger 10 tonn, 100 tonn og 1000 tonn (art. 12). Fra og med en terskelverdi på 10 tonn krever REACH at det utarbeides en kjemikaliesikkerhetsrapport (CSR).

Ulike tilstander skal belyses

Risikovurdering etter REACH og annet regelverk skal i prinsippet utføres ikke bare stoff for stoff, men man skal også vurdere ulik risiko som kan forekomme når stoffet foreligger i ulike tilstander. Etter REACH vil dette imidlertid først komme til anvendelse i de grundigere risikovurderingene som kreves ved utarbeidelse av CSR, altså ved mengder utover 10 tonn.

Informasjonsutveksling

Direktivet gir ikke bare forpliktelser for produsenter og importører (såkalt oppstrøms virksomheter), men også for nedstrøms aktører i verdikjeden. Blant annet skal nedstrøms virksomhet motta informasjon om god håndtering, mens oppstrøms virksomhet skal motta informasjon om praktiske anvendelser og deres effekter slik at de kan ta hensyn til dette.

Unntak for faste forbrukerprodukter

Faste bearbeidete forbrukerprodukter som klær og elektronikk reguleres ikke direkte under REACH, unntatt der det er tilsiktet eller forventet at produktet skal avgi kjemikalier/stoffer ved bruk.

Utover dette er slike forbrukerprodukter først og fremst regulert gjennom kravet om at verdikjeden skal utveksle informasjon om hvordan kjemiske råstoffer og innsatsfaktorer benyttes. Et slikt krav kan ikke gjøres gjeldende for importerte produkter som i sin helhet fremstilles utenfor EØS-området.

LES OGSÅ

Risikovurdering: kvalifisering for restriksjoner

Risikovurderinger er selve «navet» i samfunnets ordninger for å sikre trygg håndtering av stoffer og produkter. Om risiko blir påvist kan det blant annet medføre at stoffer forbys eller at de kan markedsføres under visse vilkår.

Les hele saken »

Kriterier for risikovurdering

Det er ikke nytt at samfunnet må håndtere stoffer som medfører risiko. En viktig huskeregel er at såfremt vi identifiserer disse stoffene og forstår deres egenskaper, så blir det også lettere å håndtere dem riktig.

Les hele saken »

Risiko og risikohåndtering

Vurderinger av egenskaper og eksponering danner grunnlaget for samfunnets håndtering av stoffer og produkter. Produkter som gir høy eksponering, for eksempel mat, er strengt regulert. Og stoffer som viser skadelige egenskaper kan bli underlagt restriksjoner – eller man etablerer rutiner for trygg håndtering.

Les hele saken »