Hopp over innholdet

Utslipp og spredning i miljøet

Artikkelen tilhører Er nanoteknologi trygt?, postet 15. jun 2009

Tore Tennøe
KONTAKTPERSON:

Tore Tennøe

Hvordan nanomaterialer brukes avgjør om de vil slippe ut i miljøet. Bruksområdene spenner fra å spre nanopartikler direkte i miljøet, til bruk i begrensede produktserier der nanomaterialer er bundet i kompositter. Her finner du en oversikt over mulige kilder til utslipp.

Tilsiktet bruk i miljøet

Metallisk jern i nanopartikkelform har vist seg effektivt for å katalysere nedbrytning av organiske miljøgifter, dette skyldes overflateegenskaper som fremtrer på nanoskalaen. Karbonnanorør kan binde opp tungmetaller og organiske forbindelser.

Begge deler kan være nyttig for sanering av forurensede masser, men dette vil kreve at relativt store mengder nanopartikler slippes ut i miljøet, og effekten av dette er foreløpig uklar.

Bruk i grenseflater mot jord og vann

Traktor
Ill: Åsne Flyen

Nanoteknologi kan fremskaffe nye løsninger for pesticider og bekjempingsmidler i landbruket, enten ved at nanomaterialer selv fungerer som pesticid, eller de kan bidra til at pesticider leveres mer effektivt og målrettet.

Dernest kan nanomaterialer være nyttige til rensing av avløpsvann. En mulighet er å bruke frie nanopartikler til å fremme nedbrytning av organiske forbindelser, for eksempel kan anatas TiO2 i kombinasjon med ultrafiolett lys gi fotokatalytisk nedbrytning av bakterier. En annen mulighet er å bruke nanoporøse materialer som filtre, her er det altså ikke snakk om partikler.

Bruk i grenseflater mot luft

I Storbritannia markedsføres nanopartikler av ceriumdioksid som tilsetningsstoff til drivstoff for å effektivisere forbrenningen på liknende måte som i en katalysator.

Slike anvendelser kan redusere utslipp av tradisjonelle eksospartikler, men innebærer samtidig utslipp av nye nanopartikler. Et annet eksempel i samme gate er bruk av C60-fulleren i smøreoljer som kan frigis når oljen varmes opp.

Forbrukerprodukter og -kjemikalier

SkiMange forbrukerkjemikalier som maling, impregneringsmidler, bil- og båtpuss og glider til ski inneholder nanopartikler. Påføring av slike kjemikalier medfører sprut og avgasser; og sprayprodukter er særlig utsatt.

Ferdigbehandlede tekstiler og produkter blir dernest ofte utsatt for stor kjemisk og mekanisk slitasje, blant annet er det demonstrert at sølvbehandlede sokker avgir partikler ved vask. Vaskemaskiner som avgir sølv for antibakteriell behandling av klesvask er oppgitt å slippe ut ca 0,1 g sølv per år. Dette innebærer 2-4 ganger økning av sølvutslippene fra den enkelte husholdning.

Ved skylling av redskap, klesvask, samt ved kroppsvask etter bruk av kosmetikk, vil partikkelrester enten slippe rett ut i naturen eller føres bort i avløp. Det er nødvendig å gjennomgå metoder for å håndtere disse partiklene i renseanleggene. For sølv viser undersøkelser at dagens rensemetoder er effektive, men dette kan gi opphav til problematiske konsentrasjoner i avløpsslam.

Slitasje fra overflater

Nanopartikler og nanorør brukes som forsterkning eller virkestoff i overflatebehandling. For bygningsmaterialer og forbrukerprodukter som er ment å ha lang teknisk levetid og jevnlig bruk kan slitasje, forvitring og vedlikeholdsarbeid medføre at nanopartikler frigis til inne- og utemiljø.

For eksempel har man funnet at lys og mekanisk påvirkning kan forårsake at nanopartikler frigis fra overflater behandlet med pulverpreparater av TiO2. Vi vet imidlertid lite om hvilken skjebne frigitte nanopartikler vil få.

Tilvirkning av materialer og produkter

Selv ikke ved å ”låse” nanopartikler fast i et kompositt vil man eliminere utslipp. Partiklene kan fortsatt unnslippe under produksjon av komposittet eller ved destruksjon. Analyser av utslippsfaren ved tilvirkning av nanomaterialer vurderer imidlertid at dette lar seg håndtere på samme måte som andre industriutslipp.

Det er imidlertid grunn til å anta at tilvirkning av nanomaterialer i stor grad vil foregå i land utenfor EØS-området, hvor kontroll med industriutslipp kan være mangelfull. Om dette ikke rammer oss direkte er det likevel noe også importlandet bør ha et forhold til.

Videre kan fortsatt destruksjonen være et problem, og kun bruk i lukkete industriprosesser eller der leverandør kan garantere full gjenvinningsgrad kan derfor regnes som ”lukket bruk”.

LES OGSÅ

Risikovurdering: kvalifisering for restriksjoner

Risikovurderinger er selve «navet» i samfunnets ordninger for å sikre trygg håndtering av stoffer og produkter. Om risiko blir påvist kan det blant annet medføre at stoffer forbys eller at de kan markedsføres under visse vilkår.

Les hele saken »

Kriterier for risikovurdering

Det er ikke nytt at samfunnet må håndtere stoffer som medfører risiko. En viktig huskeregel er at såfremt vi identifiserer disse stoffene og forstår deres egenskaper, så blir det også lettere å håndtere dem riktig.

Les hele saken »

Risiko og risikohåndtering

Vurderinger av egenskaper og eksponering danner grunnlaget for samfunnets håndtering av stoffer og produkter. Produkter som gir høy eksponering, for eksempel mat, er strengt regulert. Og stoffer som viser skadelige egenskaper kan bli underlagt restriksjoner – eller man etablerer rutiner for trygg håndtering.

Les hele saken »