Hopp over innholdet

Næringsinteresse

Artikkelen tilhører Forsknings og næringsaktivitet, postet 10. mar 2014

Tore Tennøe
KONTAKTPERSON:

Tore Tennøe

De unike egenskapene som opptrer på nanoskalaen gir mulighet til å fylle teknologiske behov innen nær sagt alle samfunnsområder. Mest synlig er kanskje produkter som selges på forbrukermarkedet, som sportsutstyr, klær, kosmetikk og elektronikk, men nanoteknologi utnyttes også innen helsevesenet, energisektoren og industrien.

I kjølvannet av nanoteknologien kan det dukke opp mange nye næringsmuligheter. Én forretningsidé kan være å utvinne råstoff til nanomaterialer, en annen å produsere selve materialene, en tredje kan dreie seg om å tilvirke materialer til ferdige produkter. Etter hvert som nanoteknologien blir en integrert del av industri og vareproduksjon vil også andre sektorer følge med. Leverandørindustrien vil levere teknologi og løsninger, mens varehandelen fører produktene ut på markedet.

Også finansnæringen, konsulentbransjen og avfalls- og avløpssektoren har nanoteknologi på radaren som et felt som kan gi nye muligheter og utfordringer.

Norsk næringsinteresse

Norge er en stor produsent og avansert bruker av materialer og teknologi. Vår tyngde finnes især innen råvare- og energiproduksjon, samt vareproduksjon, mens vi er mer beskjedne innen forskningstunge sektorer som farmasi, bioteknologi, datateknologi og funksjonelle materialer. Dette mønsteret er også gjenkjennelig innen nanoteknologi. Nanoteknologi kan være relevant for alt fra våre verdensledende bedrifter innen energi- og materialproduksjon, til nye oppstartsbedrifter innen IKT og medisin. Eksempelvis kan nanoteknologi være en forutsetning for utvikling av materialer med økt effekt innen solenergi, batterier, diodelys, vindkraft og annen energiteknologi. Innen flere av disse områdene har Norge forskningskompetanse og næringsaktører som gjør seg gjeldende internasjonalt. Industriens engasjement innen nanoteknologi kan begrunnes både offensivt og defensivt. Enkelte opplever store gevinster ved å være pionerer og skaffe markedsmessige posisjoner tidlig. I andre tilfeller er det et spørsmål om å ikke stå igjen på perrongen med foreldet teknologi når toget går.

Glimt fra næringslivet

Nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi fra 2006 opplyser om en rekke norske bedrifter som nyttiggjør seg av nanoteknologi:

  • Nanostrukturte materialer og nanopartikler (Swix, Madshus, Conpart, Keranor, Prototech, Nor-X Industries, Abalonyx, ScanWafer/REC, Borregaard, Borealis, Elopak, Jotun)
  • Mikrosilika, der egenskapene styres fra nanoskala (Elkem)
  • Nanorør og -kjegler av karbon (n-TEC, Carbon Cones, Elkem, Carbontech Holding)
  • Spesialkomponenter innenfor IKT og optikk (Ignis Technologies, Norspace, Infeon Technologies/Sensonor, NERA)
  • Biomagnetisk separasjon av celler (Dynal Biotech Invitrogen)
  • Produkter for medisinsk diagnostikk og bildediagnostikk (GE Healthcare, NorChip)
  • Medisinering (Nycomed, CancerCare)

Denne listen inneholder de mest opplagte eksemplene, nemlig der hvor nanoteknologi går rett inn i kjernen av bedriftens forretningsidé. Men bruk av nanoteknologi er langt fra begrenset til disse.Sterke og smidige materialer, forbedret overflatebehandling, ny energiproduksjon, og økt datakraft er nyttig i nær sagt all slags virksomhet. Kjemi- og petroleumsvirksomheten (Statoil, Hydro og Yara) kan ha særlig nytte av forbedrete katalysatorer og filtre til å effektivisere produksjonsprosesser og rense utslipp.

LES OGSÅ

Jakt på nye egenskaper

Forskerne søker materialer med egenskaper og funksjoner som svarer til ulike teknologiske behov. Sterk armering, god ledningsevne og effektiv vannavstøting er noen av egenskapene nanomaterialer kan ha.

Les hele saken »

Hvordan lages nanomaterialer?

Nanomaterialer fremstilles gjennom to ulike tilnærminger, topp-ned og bunn-opp. Topp-ned-metoder innebærer å etse eller skjære ut strukturer fra et større emne. Bunn-opp-metoder går mer radikalt til verks, ved å bygge nye strukturer.

Les hele saken »