Hopp over innholdet

Utfordringer for forvaltning

Artikkelen tilhører Regulering og kontroll, postet 15. jun 2009

Tore Tennøe
KONTAKTPERSON:

Tore Tennøe

Nanomaterialer faller i utgangspunktet inn under dagens helse- og miljølovverk på samme måte som andre stoffer og anvendelser. Imidlertid finnes det avgrensninger i regelverket som kan innebære at nanomaterialer ikke blir fanget godt nok opp. Dypest sett dreier utfordringen seg om vi har god nok kunnskap om disse materialene til å skaffe god kontroll.

En rød tråd i miljøforvaltningen er at vi må forstå stoffenes egenskaper for å vite hvordan vi kan håndtere dem trygt. Lovgivningen krever derfor at industrien skal risikovurdere sine stoffer, og så skal slike vurderinger benyttes til å identifisere kontrolltiltak.

Les mer om systemer for risikovurdering her.

Smutthull?

En hovedutfordring er å sikre at problematiske materialer og anvendelser faktisk blir identifisert og risikovurdert.

For eksempel vil et materiale til bruk i alminnelige forbrukerprodukter som elektronikk og klær kun fordre risikovurdering hvis de oppfyller bestemte kriterier. Det betyr samtidig at materialer som ikke oppfyller kriteriene er fritatt for risikovurdering.

To sentrale kriterier som kan innebære smutthull for nanomaterialer, er bruken av stoffbegrepet samt terskelverdier. Les mer om denne problemstillingen her

Lovverkets båser

I tillegg til smutthull som oppstår dersom kriterier i lovgivningen fritar enkelte nanomaterialer for risikovurdering, kan nanomaterialer også falle i andre smutthull.

For eksempel kan bruk av nanomaterialer i et produkt innebære at produktet skifter karakter. Det kan da oppstå spørsmål om hvilken av lovverkets båser dette produktet faller i.

I USA har selskapet bak en rekke produkter som er antibakterielt behandlet med sølv blitt ilagt en bot på $ 200.000. Begrunnelsen var at markedsføringen inneholdt påstander (”claims”) om antibakteriell effekt, uten at produktet var risikovurdert og godkjent etter regelverket for antibakterielle stoffer (biocider). Les mer om utfordringer med lovverkets båser.

Uten kunnskap – liten kontroll

Dersom systemer og kriterier for risikovurdering ikke evner å fange opp nanomaterialer, innebærer det i neste omgang at vi også mangler den kunnskapen som trengs for å skaffe god kontroll – med produkter, arbeidsmiljø og utslipp.

Den usikkerheten som dermed oppstår fortjener et svar. Vi bør ta høyde for at problemer kan oppstå, og forebygge mot dette. En drøfting av aktuelle virkemidler finnes her.

LES OGSÅ

Utdypende anbefalinger

Mange nanomaterialer er trolig harmløse og vil ha stor nytteverdi. Men vi trenger å skille bedre mellom harmløse og risikable materialer. På den ene siden vet vi ikke nok, på den annen side er ikke industriens ansvar for å foreta slike avklaringer tydelig nok.

Les hele saken »

Risiko og risikohåndtering

Vurderinger av egenskaper og eksponering danner grunnlaget for samfunnets håndtering av stoffer og produkter. Produkter som gir høy eksponering, for eksempel mat, er strengt regulert. Og stoffer som viser skadelige egenskaper kan bli underlagt restriksjoner – eller man etablerer rutiner for trygg håndtering.

Les hele saken »