Hopp over innholdet

Styring og medvirkning

Artikkelen tilhører Samfunnsmessige spørsmål, postet 10. jun 2009

Tore Tennøe
KONTAKTPERSON:

Tore Tennøe

Mulighetene og betenkelighetene ved nanoteknologier er foreløpig nokså uklare. I en slik situasjon vil det være ulike oppfatninger om hvordan samfunnet bør gå fram for å ivareta ulike verdier og interesser. Det er viktig at ulike deler av samfunnet involveres i slike refleksjoner og at befolkningen ikke står på sidelinjen når beslutningene tas.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er mer enn tre år gammel. Utviklingen innen nanoteknologi går raskt, og noe av informasjonen kan derfor være foreldet.

Det er flere grunner til å involvere allmennheten i vurdering av nanoteknologier. Prinsipielt har borgerne en demokratisk rett til å uttale seg om viktige sider ved samfunnsutviklingen. I siste instans er det jo den enkelte borger som skal ta del i mulighetene og leve med konsekvensene som nanoteknologien skaper.

I Norge vil dessuten utviklingen av materialene skje med store investeringer som i stor grad kommer fra offentlige midler. Samfunnet må derfor ikke bli henvist til å sitte og beundre utviklingen fra sidelinjen.

Involvering av ikke-eksperter kan også begrunnes mer pragmatisk. Vanlige borgere kan bidra med andre erfaringer og verdivurderinger, og ved å inkludere disse kan utviklingen av nanoteknologiene bli mer robust. Dersom usikkerhet og verdivalg derimot forties kan det tenkes at vi får en polarisert opinion preget av manglende tillit til politikere, eksperter og næringsliv.

Dette må ikke tolkes som at dialog er et middel for å skaffe tilslutning til en bestemt agenda. Motstand og mistillit må være like gyldig som applaus.

Hvordan kan folk delta?

Et vanskelig spørsmål er hvordan og når befolkningen kan involveres i diskusjonen omkring nanoteknologi, og dessuten, hvordan slike perspektiver kan dras inn i beslutninger. Befolkningens mulighet til å ta helhetlig stilling vil normalt øke etter hvert som samfunnet bygger opp erfaring. Samtidig vil muligheten til å påvirke utviklingen ha en tendens til å avta ettersom teknologien finner sin form.

Det finnes en rekke mulige kanaler for medvirkning, og både forvaltningen, utdanningsinstitusjonene, organisasjoner og media har en rolle å spille. Samtidig som man bør ta i bruk eksisterende arenaer kan det også være grunn til å etablere møteplasser og diskusjonsforum av typen lekfolkskonferanser, scenarieverksteder, fokusgrupper med mer.

Slike aktiviteter kan bidra til at forvaltningen får innsikt i hvilke problemstillinger og løsninger folk er opptatt av, men kan også ha en separat verdi i å synliggjøre betydningen av medvirkning og løfte problemstillinger ut i en videre offentlig debatt.

I flere land er det allerede tatt en rekke initiativ for å involvere allmennheten i diskusjoner om nanoteknologi og nanomaterialer. I Norge har innsatsen for dette foreløpig vært beskjeden. Derimot er det tatt prisverdige initiativ for å samle perspektiver fra forskning, næringsliv og organisasjoner.

I fremtiden er det nødvendig å forstå mer om ulike gruppers interesser og bruke dette til å veilede hvordan forvaltningen bør innrettes. Det er også nødvendig at slike diskusjoner løftes frem i representative politiske fora slik at nanomaterialer ikke bare blir et sektoransvar, men at man også kan diskutere de samfunnsmessige implikasjonene i sammenheng og helhet.

LES OGSÅ