Hopp over innholdet

– Halvparten av jobbene kan forsvinne

Artikkelen tilhører Den neste økonomien, postet 8. des 2014

Ingvild Østraat
KONTAKTPERSON:

Ingvild Østraat

47 % av dagens jobber er i høyrisikosonen for å forsvinne innen 20 år. Taxi- og lastebilsjåfører og folk som jobber med produksjon, kontor og administrasjon, ligger dårlig an.

Dette er noen av konklusjonene Carl Frey la frem på en konferanse Teknologirådet arrangerte på Stortinget 28. oktober. Sammen med sin kollega Michael Osborne ved universitetet i Oxford har Carl Frey analysert hvordan ny teknologi vil påvirke det amerikanske arbeidsmarkedet.

– Det er ennå ikke gjort noen tilsvarende studie i Norge, men det er all grunn til å tro at denne utviklingen vil treffe også det norske arbeids- og næringslivet med stor kraft – både på godt og vondt, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Lignende undersøkelser viser at i Sverige kan 53 % av jobbene forsvinne, og i Danmark er anslaget på 37 %.

Datamaskiner kan kjøre truck og stille diagnoser

På Stortinget la Carl Frey vekt på at Big data sammen med roboter og billig regnekraft er avgjørende for automatiseringen av jobber som vi tidligere trodde var umulige å automatisere. Eksempelvis har vi allerede fått de første førerløse bilene.

Carl Frey 2Carl Frey på Stortinget

 

– Vi ser nå at de aller fleste logistikkoppgaver kan automatiseres – enten det gjelder taxi, truck-kjøring, lastebiler, traktorer eller håndtering av cargo. Den samme tendensen gjelder mange former for salg, markedsføring og kundebehandling, fortalte Frey.

– Billig regnekraft gjør datamaskiner til et stadig rimeligere alternativ til menneskelig arbeidskraft. Datamaskinene gjør ikke lenger bare rutinearbeid, men kan også utføre kompliserte oppgaver som å stille en medisinsk diagnose, fortsatte han.

Politikerne må se konsekvensene tidlig

– Det er viktig at norske politikere i tide får øynene opp for de omveltningene automatisering og intelligente maskiner kan skape både i næringslivet og på arbeidsmarkedet, og når det gjelder hvilken kompetanse som vil bli etterspurt fremover, sier Tore Tennøe.

Han forteller at for Norge med våre høye lønninger er det store muligheter for at automatiseringen kan gjøre næringslivet mer konkurransedyktig internasjonalt, og at det til og med kan være mulig å flytte produksjon hjem igjen fra lavkostland.

– Samtidig som automatiseringen vil gi store effektiviseringsgevinster, kan vi også risikere flere arbeidsledige og et samfunn med større skiller mellom dem som har høy kompetanse og dem som står utenfor arbeidsmarkedet, sier Tennøe.

Ingen grunn til panikk

De første jobbene som vil forsvinne, er de rutinepregede, med lave krav til kompetanse. Samtidig skaper automatiseringen relativt få nye jobber, og disse jobbene vil kreve høy kompetanse og utdanning.

Så hvis maskiner kan kjøre, drive kundebehandling og analysere data like godt som mennesker, hvilke oppgaver skal utføres av menneskene? Jo, jobber som krever kreativitet, sosial intelligens, høy kompetanse, fleksibilitet og fingerferdighet, fortalte Frey. Det vil for eksempel være vanskelig å automatisere jobben til en hjernekirurg, en sosialarbeider eller en kunstner.

– Selv om mange jobber vil forsvinne på grunn av automatisering, vet vi også at eldrebølgen gir et stort behov for ansatte for eksempel i omsorgsyrkene fremover. Det er derfor ingen grunn til panikk, sier Tennøe.

Han mener at automatisering kan bidra til at vi får flyttet folk til de yrkene mennesker, og ikke maskiner, kan gjøre best. Men da er det avgjørende at norske politikere raskt kommer på banen og ser nærings- og kompetansepolitikken i lys av denne utviklingen, avslutter han.

 

LES OGSÅ

Åpent møte om Uber og arbeidsgiveres ansvar i delingsøkonomien

Er Uber-sjåfører ansatt hos selskapet eller bare «mikroentreprenører»? Hør mer om det 27. september.

Les hele saken »

Teknologirådet søker studentmedarbeider

Teknologirådet søker engasjert student til å delta i faglig spennende arbeidsmiljø.

Les hele saken »

Kronikk: Vi spurte nordmenn hvordan de håper fremtiden blir – her er svarene

Når vi spør folk om fremtiden, får de grønne visjoner. Men hvordan kan forskning hjelpe for å få en slik fremtid?

Les hele saken »