Hopp over innholdet

Droner over Lærdal

Artikkelen tilhører Droner, postet 23. jan 2014

Åke Refsdal Moe
KONTAKTPERSON:

Åke Refsdal Moe

Dronene over Lærdal viser at vi må ta debatten om hvem luftrommet skal åpnes for.

Av Åke Refsdal Moe, prosjektleder, og Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet
Debattinnlegget ble også publisert på Aftenposten.no den 23. januar 2014

Under storbrannen i Lærdal måtte politiet for første gang opprette en flyforbudssone for å forhindre at små, førerløse droner kolliderte med redningshelikoptrene.

Samtidig reddet kanadisk politi nylig et savnet ulykkesoffer i mørk og tett skog ved hjelp av en liten drone med varmesøkende kamera. Det er på høy tid å ta debatten om droner i norsk beredskapsarbeid. Vi trenger et lovverk som legger til rette for god bruk av droner i fremtiden.

Bekymring for sikkerheten

Luftfartstilsynet er bekymret for sikkerheten i luften. Årsaken er stadig flere sivile droner i Norge. Skrekkscenariet er en kollisjon mellom et bemannet helikopter og en av de små private dronene som nå inntar norsk luftrom.

Droneteknologien var for få år siden ensbetydende med store militære våpensystemer og fjernstyrt krigføring. I dag kan hvem som helst skaffe seg en lett liten kamerautstyrt drone for noen tusenlapper. På få minutter kan du ta dine første luftfoto fra flere hundre meters høyde.

Slik aktivitet har til nå vært forbeholdt drevne aktører regulert av et strengt lovverk. Nå åpner dronene luftrommet over oss for enkeltpersoner med nye ambisjoner og forretningsideer. Ikke alle er like godt kjent med gjeldende lovgivning, og lovverket er heller ikke laget for denne typen brukere.

Mange bruksområder

Luftfotografering er bare ett eksempel på den nye bruken av droner. Klimaovervåkning, inspeksjon av kraftledninger, eiendomsmegling og skogbruk er andre felt hvor de små flyvende robotene med hell er tatt i bruk.

Dronenes styrke ligger i at de kan observere og samle inn data fra luften på en langt enklere og billigere måte enn bemannede fly og helikoptre tillater. Dette gjør at droner tas i bruk på stadig nye områder. I Norge ser vi bare begynnelsen. Utviklingen vil akselerere kraftig i årene fremover.

Redningsdroner

Redningsmannskap har vært blant de første i Norge til å se at den nye teknologien kan være til nytte. Selv om bruken av droner skapte bekymring hos brann- og politietaten under storbrannen i Lærdal, vil de kanskje selv snart bruke droner til beredskaps- og redningsformål.

Ubemannede droner kan sendes raskt i lufta når mannskap trenger overblikk over en situasjon, som brann, savnede personer, skredsøking eller skarpe situasjoner.

Dagens to norske politihelikoptre er i dag viktige i slike situasjoner. Samtidig er de en knapp og kostbar ressurs som ikke kan brukes hvis mannskapet settes i fare. I et langstrakt land som Norge, med store hav- og fjellområder, er det sannsynlig at bruk av droner kan bli et svært nyttig supplement i beredskap og redning. Andre land har allerede tatt i bruk droner i på denne måten.

I USA og Canada brukes droner mot skogbrann. I Italia er de tatt i bruk for å avsløre ulovlig søppeldumping og alvorlig miljøkriminalitet. I Kina er dronene tatt i bruk av fjellredningstjenesten.

Nye utfordringer for personvernet

Det er åpenbart at droner kan brukes på mange gode måter, og norsk politi er allerede i gang med å utrede nytten av dem. Men akkurat som privates bruk i Lærdal skaper nye utfordringer, kan også politi- og redningsetatenes bruk kunne gjøre det samme.

Fordi dronene er små, billige og mobile, vil de endre spillereglene for overvåkning. Lave kostnader kan rettferdiggjøre økt bruk. Små, lydløse droner på noen få gram kan brukes til spaning. Større systemer vil kunne sirkle konstant over byer.

Droner er designet for å samle inn data. Dermed skaper de også nye utfordringer for personvernet. Hvem skal kunne samle data under en redningsaksjon? Skal dataene lagres og brukes i ettertid?

Nye typer luftbårne sensorer ser mer enn før. I USA har termiske kameraer blitt brukt for å avsløre hus med unormalt høy varmesignatur, en indikasjon på ulovlig marihuanadyrking. Overblikk fra lufta kan skape nye former for masseovervåkning.

Lufta for alle?

Dronen i Lærdal var en bagatell i lys av dramaet som utspant seg. Samtidig viser hendelsen at tiden er inne for viktige beslutninger om dronenes fremtid i Norge. Revolusjonerende teknologier skaper alltid turbulens, men et forbud mot droner er ikke veien å gå. Til det er nytteverdien for stor.

Det er åpenbart at dronenes kapasitet vil bli utnyttet, konstruktivt, kommersielt, og kriminelt. En viktig politisk utfordring blir nå å håndtere at teknologiutviklingen er i ferd med å åpne luftrommet for en mengde nye aktører, både politi, presse og privatpersoner.

Hvis lufta fortsatt skal være for alle, kan det bli trangt om plassen.

LES OGSÅ

– Stort potensial for droner i nord

En konferanse i Bodø har for første gang samlet Norges viktigste miljøer innen forskning og næring og de ansvarlige myndigheter til diskusjon om droner i nord og mulighetene for et nasjonalt løft.

Les hele saken »

Ekspertgruppe: Droner kan gi bedre kontroll i nord

Med økende aktivitet i Arktis er det viktig å bedre norsk miljøovervåkning og redningsberedskap i nord. Droner kan være en del av løsningen, og gi høye gevinster og lav risiko, viser en ny rapport fra Teknologirådet.

Les hele saken »

Ekspertgruppe: Norge bør få politidroner

Droner til observasjon i nødsituasjoner kan bli et viktig supplement til politihelikopteret, og gi bedre beredskap. Men klare grenser må til for å unngå en flyvende storebror som ser alt. Det er blant konklusjonene i en ny rapport fra Teknologirådet.

Les hele saken »