Hopp over innholdet

Kan vi lage sikre soner på internett?

Artikkelen tilhører Personvern - tilstand og trender, postet 11. aug 2014

Tore Tennøe
KONTAKTPERSON:

Tore Tennøe

Norge eier de nasjonale domenene .sj (Svalbard og Jan Mayen) og .bv (Bouvetøya), men bruker dem ikke. Kan de brukes for å sikre at data lagres i Norge, og bidra til bedre personvern for norske nettbrukere? Teknologirådet holder i september en åpen høring om dette forslaget.

Snowden-avsløringene har satt datasikkerhet, internettpolitikk og personvern høyt på den politiske dagsordenen.

På Personverndagen 2014 fremmet medlem av Teknologirådet Håkon Wium Lie et forslag om å utnytte de nasjonale toppdomenene .sj og .bv til å styrke personvernet for norske internettbrukere. Dette er domenenavn Norge allerede har fått tildelt i tillegg til .no, men som ikke brukes i dag. Han har utdypet forslaget sitt i en kronikk i Dagbladet.

Høringsrunden og et åpent høringsmøte 10. september vil være grunnlag for Teknologirådets innspill til Stortinget og regjeringen.

LAST NED HØRINGSBREVET HER Invitasjon til høring om Norges nasjonale toppdomener og personvern

Sikre soner

Forslaget går ut på å ta i bruk toppdomenene .sj og/eller .bv for å etablere ”soner” på internett med egne krav, regler og vilkår som setter personvernet og kontroll over egne data i høysetet. Aktører som registrerer nettsteder under disse domenene, vil måtte underskrive en rettslig avtale som eksempelvis forplikter dem til at data skal lagres i Norge og at kommunikasjonen skal skje over krypterte forbindelser.

Mer informasjon om forslaget og relevant bakgrunnsmateriale finnes i høringsbrevet.

Høringsspørsmål

Gjennom høringen ønsker vi innspill særlig på disse tre spørsmålene:

  1. Vil det være mulig å knytte krav om datasikkerhet og personvern til toppnivå domenenavn, som de norske .sj og .bv? Hvilke fordeler og ulemper vil slike krav kunne gi, og for hvem?
  2. Er det nødvendig og ønskelig å ta i bruk .sj/.bv, eller kan en tilsvarende gevinst realiseres i det eksisterende .no-regimet?
  3. Hvilke tekniske, juridiske og organisatoriske minimumskrav bør en eventuell ny regulering av landkodetoppdomene oppfylle for å gi norske nettbrukere bedre sikkerhet, styrket personvern og bedre råderett over egne data på internett? Er disse kravene gjennomførbare?

Les høringsinnspillet fra NORID (PDF).

Hvem kan delta?

Vi har invitert utvalgte virksomheter til høringen (se invitasjonsliste i høringsbrevet), men høringen er åpen for alle.

Alle er velkommen til å gi skriftlig høringsuttalelse innen 5. september. I tillegg arrangerer Teknologirådet et åpent høringsmøte 10. september. Her vil deltakere som ønsker det få anledning til å holde et kort innlegg (deltakere som har levert skriftlige innspill før møtet prioriteres).

Påmelding og deltakelse

Vil du delta på høringsmøtet, så meld deg på via Teknologirådets nettsider. Ønsker du å holde et innlegg på møtet, ber vi om at du oppgir hvilke spørsmål du ønsker å belyse. Høringsmøtet er åpent for alle interesserte, men Teknologirådet forbeholder seg retten til å prioritere ved eventuell plassmangel.

Skriftlige innspill sendes til prosjektleder Robindra Prabhu innen 5. september 2014, e-post: robindra.prabhu@teknologiradet.no

Åpent høringsmøte 10. september

Tid: Onsdag 10. september 2014, kl. 09:00-13:00
Sted: Litteraturhuset, møterom Kverneland, Wergelandsveien 29, Oslo
Frist for påmelding og skriftlige innspill: 5. september 2014

Program

08:30–09:00 Kaffe og registrering

09:00
Åpning og velkommen
Tore Tennøe, direktør, Teknologirådet

Åpningsinnlegg: ”Internet Governance and Privacy after Snowden”
Prof. Ian Brown, Oxford Internet Institute
Les også hans artikkel om samme tema.

Presentasjon av forslag og kort oppsummering av skriftlige innspill
Robindra Prabhu, prosjektleder, Teknologirådet

Innspill fra forslagsstiller
Håkon Wium Lie, CTO, Opera Software og rådsmedlem i Teknologirådet

10:00–10:15 Kort pause m/kaffe

10:15 Innspill fra høringsdeltakere

11:45–12:15 Enkel lunsj

12:15–13:00
Diskusjonsrunde m/ innspill fra salen
Ordstyrer: Tore Tennøe

Oppsummering
Tore Tennøe

 

LES OGSÅ

Kronikk: Når den svarte boksen sier nei

Intelligente maskiner kan bestemme om vi skal få banklån eller trygd. Da skylder den svarte boksen oss en forklaring.

Les hele saken »

Dine helsedata kan snart bli «alles» helsedata

Helse-Norge har allerede mye data og kan fremover i større grad få tilgang til målinger fra innbyggerne. Med avanserte analyseteknikker kan dataene brukes til å forebygge sykdom eller gi bedre behandling. Men hvor mye er vi villige til å dele mot å få bedre helsetjenester?

Les hele saken »

Når data utpeker svindlere og hjelper skoleleie og arbeidsledige

Lærende maskiner kan brukes til å levere velferdstjenester som tilpasset hver person. Men maskinene som tas i bruk kan være vanskelige å forstå. Kan vi da gi dem kontrollen?

Les hele saken »