Hopp over innholdet

Politiet – ikke på nett med publikum?

Artikkelen tilhører Sikkerhet, åpenhet og personvern, postet 8. aug 2014

Hilde Lovett
KONTAKTPERSON:

Hilde Lovett

– Ved å utnytte at fire av fem nordmenn til enhver tid har med seg en smarttelefon med kamera og GPS, kan politiet få kortere responstid, bedre situasjonsforståelse og bedre kontakt med publikum, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Politiet er midt oppe i omfattende endringsprosesser. Det fikk hard kritikk av 22. juli-kommisjonen for ikke å ha utnyttet potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi godt nok. Teknologirådets nye rapport viser hvordan smarttelefonen, sosiale medier og big data-analyse kan revolusjonere politiets operative arbeid. Dette potensialet utnytter ikke politiet i dag.

LAST NED RAPPORTEN HER Rapport: På nett med publikum – Hvordan smarttelefonen og sosiale medier gir nye muligheter for norsk politi

 – Teknologirådet er bekymret for om den pågående politireformen fokuserer for mye på organisering og antall politidistrikter, og for lite på at politiet må bli en del av informasjonsrevolusjonen, slik 22. juli-kommisjonen pekte på, sier Tennøe.

Smarttelefonen avgjørende

Fire av fem nordmenn har en smarttelefon, de har den alltid med seg, og bruker den hele tiden. Og den er ikke bare en telefon – det å ringe er kun den femte mest brukte funksjonen. Justis- og beredskapsdepartementet har nylig besluttet å innføre nødmeldinger på SMS – i hvert fall for døve og hørselshemmede – i løpet av året. – Det er ikke nok, slår Tennøe fast.

– Norge har noen av de mest avanserte mobilbrukerne i verden, mens kontakten med nødsentralene fungerer på samme måte som da vi bare hadde fasttelefon fra Televerket. Nå må politiet komme på banen og utnytte at de aller fleste av oss har mobiltelefon med kamera og GPS, sier han.

Publikum en viktig ressurs

Publikum er en svært viktig samarbeidspartner når noe skjer. Smarttelefonen gjør det mulig å utnytte denne informasjonsressursen bedre.

– Publikum er ofte først på et åsted. Både politiet og publikum kan få store gevinster av at det blir enkelt for folk å sende inn digital informasjon, forutsatt at politiet har gode systemer for å ta i mot og behandle informasjonen fortløpende, sier Robindra Prabhu, prosjektleder i Teknologirådet.

En fersk undersøkelse Teknologirådet har gjennomført, viser stor vilje til å dele digital informasjon med politiet når ulykken er ute. 77 prosent er villige til å dele informasjon som bilder og video for å hjelpe politiet til å forstå situasjonen bedre hvis de kommer før politiet til en ulykke, eller er vitne til noe kriminelt, viser en ny undersøkelse Teknologirådet har gjort.

112 bør bli app

Én måte å tilrettelegge for deling med politiet, er å utvikle en nød-app. Teknologirådets undersøkelse viser at 48 prosent ønsker å kunne melde fra til nødetatene med en mobil-app som sender viktig informasjon automatisk.

–Teknologirådet anbefaler at politiet utvikler en nød-app som gjør det enkelt å sende tekst, bilder, lyd, video, GPS-posisjon og personalia til 112. Det gir publikum bedre og mer fleksibel kontakt med nødetatene, og politiet får bedre informasjon og beslutningsgrunnlag før de selv kommer til stedet, sier Prabhu.

Politiet bør overvåke sosiale medier

Norsk politi bruker med stort hell sosiale medier til å spre informasjon til publikum. Eksempelvis har operasjonssentralen i Oslo en svært populær Twitter-konto med 131 000 følgere – mens de selv følger 15. Men sosiale medier bør ikke bare brukes til å spre informasjon, men også til å få inn verdifulle opplysninger, slår Teknologirådets rapport fast.

– Teknologirådet mener at politiet bør overvåke viktige ord og uttrykk i sosiale medier automatisk. Det kan gi oversikt over utviklingen i hendelser som alt er på radaren, men også identifisere og få mer informasjon om uforutsette hendelser i en tidlig fase, sier Prabhu.

Sosiale medier som alarm

Folk bruker telefonen flittig til å dele informasjon i sosiale medier, også når noe dramatisk og uventet skjer. En plutselig økning i meldinger på sosiale medier kan være et varsel om at noe stort har skjedd. Dette har amerikanske Geological Survey utnyttet til å lage en jordskjelv-varsler. Innen 60 sekunder etter skjelvet kan den automatiske overvåkningen av Twitter plukke opp at det har skjedd et jordskjelv, hvor og når, mens tradisjonelle, sensorbaserte alarmer tar fra 2–20 minutter.

Bedre og raskere analyse

Særlig ved større hendelser kan store mengder digital informasjon fra publikum gjennom nødmeldinger, tips og sosiale medier være vanskelig å få oversikt over. Politiet i Nederland har tatt i bruk verktøy som automatisk skanner informasjon i sosiale medier, og henter ut og sorterer informasjon som kan være relevant for nødetatene ved større hendelser.

– Når sekundene teller, er det viktig at relevant informasjon ikke blir borte i støyen. Det finnes allerede teknologi som automatisk filtrerer og analyserer den digitale informasjonsstrømmen. Slike verktøy brukes med godt resultat av politiet i f.eks. Nederland og USA, sier Prabhu.

Bombeattentatet mot Boston Marathon er et eksempel på hvordan politiet fikk samlet inn store mengder bilder og video fra åstedet, og satte informasjonen sammen i en bildemosaikk som gjorde at de raskt kunne kartlegge åstedet og styrke sin situasjonsforsåelse.

– Nødmeldesentralene skal nå få et etterlengtet moderniseringsløft. Da er det viktig at de utstyres med teknologi som gjør det mulig å bruke publikum som en aktiv ressurs i arbeidet, sier Prabhu.

Bakgrunn

Denne rapporten er den første i en serie på tre rapporter om teknologi i politiet som Teknologirådet gir ut i løpet av 2014.

Teknologirådets sekretariat gjennomfører prosjektet med bistand fra en uavhengig ekspertgruppe.

Ekspertgruppen består av:

  • Gisle Hannemyr, universitetslektor, Institutt for informatikk, Universitet i Oslo
  • Håkon Wium Lie, CTO, Opera Software og medlem av Teknologirådet
  • Silvija Seres, CEO, TechnoRocks og medlem av Teknologirådet
  • Inger Marie Sunde, førsteamanuensis, forskningsavdelingen, Politihøgskolen

 

LES OGSÅ

Ope møte om internett no og i framtida

.no fyller 30 år i mars. Det feirar me den 21. mars saman med Norid, som er .no sin «forelder».

Les hele saken »

Kronikk: Når den svarte boksen sier nei

Intelligente maskiner kan bestemme om vi skal få banklån eller trygd. Da skylder den svarte boksen oss en forklaring.

Les hele saken »

Dine helsedata kan snart bli «alles» helsedata

Helse-Norge har allerede mye data og kan fremover i større grad få tilgang til målinger fra innbyggerne. Med avanserte analyseteknikker kan dataene brukes til å forebygge sykdom eller gi bedre behandling. Men hvor mye er vi villige til å dele mot å få bedre helsetjenester?

Les hele saken »