Hopp over innholdet

Hva vil prege helsesektoren i 2030?

Artikkelen tilhører Den nye velferdsstaten, postet 24. nov 2016

Marianne Barland
KONTAKTPERSON:

Marianne Barland

Teknologirådets tre scenarioer for helse og omsorg tar utgangspunkt i fire utviklingstrekk som vi mener ganske sikkert vil påvirke helsesektoren i 2030.

1. Vi blir eldre

Eldrebølgen er allerede i gang. I 2060 vil hver femte nordmann være 70 år eller eldre, mot hver niende i dag. Andelen eldre vil bli særlig høy i distriktene.  Eldrebølgen får noen viktige konsekvenser:

Flere av oss vil leve med kronisk sykdom. Hjerte- og karsykdommer, kreft og muskel- og skjelettsykdommer vil dominere.

Knapphet på arbeidskraft. Det blir relativt færre som skal ta vare på relativt flere. Dersom vi beholder dagens måte å organisere helse- og omsorgtjenestene, vil vi trenge dobbelt så mange ansatte i helsesektoren de neste femti årene.

2. Større press på offentlige finanser

Lavere inntekter fra olje- og gassnæringen og pensjonsfondet kan bety at husholdningenes skattebyrde må stige opp mot 65 prosent i 2060 for å opprettholde dagens nivå på og organisering av velferdstjenestene.

Fortsatt velferdsstat. Det er i dag tverrpolitisk enighet om at helse- og omsorgstjenestene skal finansieres av det offentlige, og vi legger til grunn at dette fortsatt gjelder i 2030. Men vi må reorganisere offentlig sektor.

3. Teknologien demokratiseres

Alle får digitale superkrefter… De siste 10 årene har hver enkelt av oss opplevd en digital revolusjon. Internett, smarttelefoner og nettskyen har gitt oss tilgang til informasjon, tjenester og regnekraft som før var foreholdt NASA, NSA (National Security Agency) og de aller største selskapene i verden. Denne utviklingen vil fortsette, og prege hvordan vi organiserer samfunnet.

… og kunstig intelligens som tolker, assisterer og foreslår. Økt datakraft, masser av data og maskinlæring har gitt en vårløsning for kunstig intelligens. Datamaskiner løser stadig mer komplekse oppgaver og kan tolke stadig nye datatyper som bilder og naturlig språk.

Lav terskel. Tingenes internett betyr at teknologien blir en del av omgivelsene. Samtidig flytter grensesnittet seg fra tegn til tale. Vi snakker mer med maskinene.

Vi kan måle og teste oss selv… Folk kan selv enkelt måle f.eks. blodtrykk og EKG, ta blodprøver og få stilt diagnoser hjemme, uten å gå til legen.

… og daglig delta i forskning. Mobile plattformer og løpende målinger senker terskelen for å delta i forskning og utvikling og kan gi både mer og flere typer data til forskning.

4. Et hav av data

Vi blir gjennomsiktige. Daglig produseres det store datamengder, både av innbyggerne og av offentlige og private institusjoner. I tillegg til aktivitet på nett, logges også innbyggernes atferd i den fysiske verden.

Helsesektoren blir smartere. Helsesektoren kan benytte data fra et digitalisert helsevesen og fra innbyggerne til å ta pulsen på Norge – og forbedre planlegging, ressursfordeling og kvalitetssikring. Avanserte analyseverktøy kan brukes til å forutse en utvikling og gi anbefalinger – på nasjonalt nivå, lokalt og helt ned på individnivå.

Plattformer gir makt. Helsesektoren begynner å likne mer på internettøkonomien. Data vil være en viktig verdi og plattformer som Apples App-store og Facebook vil brukes av mange ulike aktører som distribusjonskanal. Den som kontrollerer plattformen får mye makt og tilgang til veldig mye data.

 

LES OGSÅ

Nytt prosjekt: Livslang læring i det nye arbeidslivet

Automatisering og digitalisering kan endre arbeidslivet med en fart vi aldri før har sett maken til. Hvordan kan vi sørge for at arbeidstakere lærer nok til at de forblir relevante?

Les hele saken »

Nytt prosjekt: Kunstig intelligens og helse

Kunstig intelligens i helsevesenet kan gi bedre og raskere diagnoser, og oppfølging av sykdom kan bli mer personlig. Men hvor mye makt skal vi gi til maskinene?

Les hele saken »

En digital samfunnskontrakt

Uten tillit i folket vil ikke fremtidens velferdsstat være liv laga.

Les hele saken »