Hopp over innholdet

Rapport: Mobil helse for kronikere

Artikkelen tilhører Den nye velferdsstaten, postet 18. feb 2015

Hilde Lovett
KONTAKTPERSON:

Hilde Lovett

Mobil helseteknologi kan gi pasienter med kroniske sykdommer bedre behandling og oppfølging, samtidig som helsevesenet sparer tid og penger. Det slår Teknologirådets ekspertgruppe fast i en ny rapport.

– Utviklingen av mobile helseløsninger skjer i en rivende fart, og vi har fremdeles et vindu hvor det er mulig å påvirke utviklingen, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

LAST NED RAPPORTEN HER Fra rådet til tinget: Mobil helse for kronikere

Med smarttelefonen og litt ekstrautstyr kan man sitte hjemme i sofaen og måle EKG og blodtrykk. Dataene kan sendes automatisk til legen for å sjekke at alt er i orden.

– Mobil helse er en gavepakke til helseminister Bent Høie. Mobil helse støtter opp under regjeringens visjon om «pasientens helsetjeneste» som gjør pasienten til sjef i eget liv, samtidig som helsevesenet kan bruke ressursene bedre, sier Tennøe.

– Derfor er det viktig at den mobile helsrevolusjonen blir en del av regjeringens varslede reformer i primærhelsetjenesten og sykeshussektoren, fortsetter han.

Se innslaget om Teknologirådets rapport på Dagsrevyen 18. februar 2015

Mestrer sykdommen med mobil helseteknologi

Mange i Norge lever med kroniske sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og KOLS. Eksempelvis må en hjertepasient til jevnlige blodtrykksmålinger hos legen, og da er det lett å bli litt stresset og nervøs. Målingen kan bli mer nøyaktig om pasienten gjør den selv hjemme. Legen får resultatet på nett og en forverring av sykdommen kan oppdages raskere.

– Kronisk syke kan få økt trygghet og et mer fleksibelt liv med mobil helseteknologi, sier Hilde Lovett, prosjektleder i Teknologirådet.

Mobil helse kan gi store samfunnsgevinster

I 2060 vil hver femte innbygger være over 70 år og det vil være færre i yrkesaktiv alder. Statistisk sentralbyrå beregner at med dagens organisering vil vi da trenge nesten dobbelt så mange årsverk som i dag innen helse og omsorg – et regnestykke som ikke går opp.

– Skal vi ha gode offentlige helsetjenester i Norge også i fremtiden, må vi tenke nytt om hvordan tjenestene blir gitt. Mobil helseteknologi gjør at en rekke oppgaver kan løses av pasientene selv, og kan gi kronisk syke bedre behandling til en lavere kostnad for samfunnet, sier Tennøe.

Nødvendig å likestille nettkonsultasjon med fysisk oppmøte

Dagens finansieringsordning er ikke  tilpasset en virkelighet hvor pasienten kan bli fulgt opp over nett, påpeker Teknologirådets ekspertgruppe. For å få refusjon fra helsevesenet, må fastlegen stort sett be pasienten om å møte opp på legekontoret.

– For å få utbredelse av mobil helseteknologi i oppfølgingen av kronisk syke, bør helsevesenet likestille nettkonsultasjoner med fysisk oppmøte.  Og for at helsepersonell skal følge opp pasientenes egenmålinger, må de få betalt for det. Det finnes ikke takster for det i dag, sier Lovett.

Mangel på offentlig tilbud vil gi privatisering

Utviklingen av mobil helseteknologi gir en rekke fordeler for kronisk syke. Derfor mener Tore Tennøe at mange vil ta teknologien i bruk, uavhengig av hva myndighetene gjør. I Danmark og Sverige har private tilbydere av helsetjenester allerede dette tilbudet.

– Hvis ikke mobil helseteknologi blir brukt i oppfølgingen av kronisk syke i det offentlige, vil mange velge å betale for det i privat regi for å spare tid og få bedre oppfølging, sier Tennøe.

– Det offentlige helsevesenet er foreløpig ikke rigget for å håndtere mobil helseteknologi, og det er avgjørende at myndighetene tar grep nå, fortsetter han.

Myndighetene bør stille personvernkrav

Utviklingen av mobil helseteknologi skjer raskt og i et globalt marked. Det norske helsevesenet kan spare store kostnader og komme raskt i gang ved å ta i bruk disse løsningene. Samtidig er helsedata sensitive, og det vil være alvorlig om de kommer på avveie.

Hilde Lovett forteller at mange mobile helseløsninger er basert på at forbrukerne får gratis tjenester, mot at selskapene får tilgang til informasjonen som samles inn. Hun mener at det for de fleste av oss er for komplisert å forstå hva vi sier ja til når vi godtar vilkårene for å laste ned en ny app.

– På helsefeltet er det ekstra viktig at myndighetene tar ansvar og stiller personvernkrav på vegne av pasientene. Det gjelder både hvordan helsedataene lagres og sendes, og hvem som får tilgang til dem, sier Lovett.

LAST NED RAPPORTEN HER Fra rådet til tinget: Mobil helse for kronikere

Ekspertgruppen for prosjektet:

  • Simen Brændhaugen, Ungdomsgruppen i Kreftforeningen
  • Ola Dale, NTNU og Teknologirådet
  • Steinar Madsen, Statens legemiddelverk
  • Damoun Nassehi, fastlege og utvikler av mobil-app
  • Steinar Pedersen, Tromsø Telemedisin Consult
  • Susanne Prøsch, fastlege
  • Ida Trældal Rystad, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin og Diabetesforbundet

LES OGSÅ

Nytt prosjekt: Livslang læring i det nye arbeidslivet

Automatisering og digitalisering kan endre arbeidslivet med en fart vi aldri før har sett maken til. Hvordan kan vi sørge for at arbeidstakere lærer nok til at de forblir relevante?

Les hele saken »

Nytt prosjekt: Kunstig intelligens og helse

Kunstig intelligens i helsevesenet kan gi bedre og raskere diagnoser, og oppfølging av sykdom kan bli mer personlig. Men hvor mye makt skal vi gi til maskinene?

Les hele saken »

En digital samfunnskontrakt

Uten tillit i folket vil ikke fremtidens velferdsstat være liv laga.

Les hele saken »