Hopp over innholdet

Nytt prosjekt: Kunstig intelligens og helse

Artikkelen tilhører Den nye velferdsstaten, postet 23. okt 2017

Hilde Lovett
KONTAKTPERSON:

Hilde Lovett

Kunstig intelligens i helsevesenet kan gi bedre og raskere diagnoser, og oppfølging av sykdom kan bli mer personlig. Men hvor mye makt skal vi gi til maskinene?

Norge vil om noen tiår trenge dobbelt så mange helsearbeidere – om vi ikke organiseres annerledes. Den gjennomsnittlige levealderen vil gå opp og stadig flere vil leve med kroniske sykdommer.  Derfor må vi tenke nytt om vi vil at helsetjenestene skal holde samme kvalitet.

Teknologirådet har i to tidligere rapporter skrevet om «mobil helse for kronikere» og «mobile selvtester». En forutsetning for at våre anbefalinger om bruk av mobil helseteknologi skal bli vellykket, er at vi kan tolke og analysere dataene som samles inn fra innbyggerne. Her er kunstig intelligens sentralt.

Kunstig intelligens (KI) kan allerede i dag gjøre enkelte oppgaver bedre enn et menneske kan. Store mengder helsedata, rimelig regnekraft og bedre algoritmer har ført til gjennombrudd innen kunstig intelligens på helseområdet. For eksempel kan intelligente maskiner allerede nå vurdere bilder av mulig føflekkreft bedre enn hva hudleger klarer.

Dette er noen av de sentrale spørsmålene vi vil se på i prosjektet.

  • På hvilke områder kan kunstig intelligens brukes i helsevesenet?
  • Oppgavene mellom maskiner, innbyggere og helsearbeidere kan forskyves, hvordan kan vi da få til en bedre ressursbruk i helsevesenet?
  • Bruk av kunstig intelligens gjør at det ikke alltid er lett å vite hva som ligger bak en maskinell vurdering. Hvem skal stille kravene og hvem skal godkjenne en KI-algoritme som skal brukes i helsetjenesten?
  • Hvordan skal norske helsedata brukes i utviklingen av kunstig intelligens?
  • Hvordan skal personvernet og informasjonssikkerheten ivaretas?

– Det er mye som står på spill her, på godt og vondt. Når vi bruker historiske data risikerer vi at innebygde skjevheter videreføres og fører til uønsket diskriminering. Og vi må være oppmerksom på svart-boks-problematikken – at algoritmene blir så avanserte at vi ikke klarer å forstå hvorfor beslutningene ble som de ble. Alle har rett til en forklaring, påpeker prosjektleder Hilde Lovett.

Prosjektet skal munne ut i flere rapporter om kunstig intelligens og helse. Teknologirådet skal komme med anbefalinger til Stortinget og Regjeringen for å bidra til en forsvarlig utvikling og bruk av teknologien i helsevesenet.

Disse anbefalingene skal utarbeides sammen med en ekspertgruppe.

  • Erik Fosse, kirurg og leder for intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus og prosjektet BigMed
  • Siri Hatlen, tidlire direktør ved Oslo universitetssykehus og leder for Teknologirådet
  • Steinar Madsen, fagdirektør i Legemiddelverket
  • Hans Olav Melberg, helseøkonom og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo
  • Damoun Nassehi, fastlege og medlem i Teknologirådet
  • Michael Riegler, forsker på kunstig intelligens ved forskningslaboratoriet Simula

Prosjektet er godt i gang og prosjektleder Hilde Lovett forteller om en engasjert ekspertgruppe.

– Vi ser på mulighetene for hvor kunstig intelligens kan brukes, særlig som beslutningsstøtte for helsepersonell og pasienter. KI kan brukes til å oppdage sykdommer tidligere, gi mer treffsikre diagnoser og gjøre oppfølgingen av pasienter mer personlig.

Les om våre andre nye prosjekter:

Livslang læring i det nye arbeidslivet

Førerløse biler i byen

Hva skjer med jobbene?

 

Les også artikkelen vår Kunstig intelligens i velferdsstaten og rapporten om fremtidens velferdsstat

Les mer: 20 mobile helseløsninger du kan ta i bruk nå

Hva betyr store data for helsevesenet?

Åtte utfordringer som teknologi kan hjelpe eldre med

LES OGSÅ

Nytt prosjekt: Livslang læring i det nye arbeidslivet

Automatisering og digitalisering kan endre arbeidslivet med en fart vi aldri før har sett maken til. Hvordan kan vi sørge for at arbeidstakere lærer nok til at de forblir relevante?

Les hele saken »

En digital samfunnskontrakt

Uten tillit i folket vil ikke fremtidens velferdsstat være liv laga.

Les hele saken »

En lab for eksperimentering i offentlig sektor

Et digitalt skifte krever eksperimentering som må forankres helt på toppen av norsk politikk.

Les hele saken »