Hopp over innholdet

Disse rådene fikk vi om helsetjenestene i 2030

Artikkelen tilhører Den nye velferdsstaten, postet 16. mar 2017

Marianne Barland
KONTAKTPERSON:

Marianne Barland

Skal de pårørende gjøre mer av jobben? Og skal vi bruke kunstig intelligens? Studenter, helsearbeidere og IT-arbeidere kom med mange forslag om hvordan helsevesenet vårt kan bli bedre i framtida.

Teknologirådet har skissert tre scenarioer for hvordan Helse-Norge kan se ut i 2030. Scenarioene tar utgangspunkt i fire utviklingstrekk som vi mener ganske sikkert vil påvirke helsesektoren de neste tiårene.

Vi har vært i Oslo og Drammen for å sjekke hvordan de som jobber med eller studerer IT og helse, vurderer scenarioene. Til sammen har nesten 200 deltatt på scenarioverkstedene.

Noen av rådene vi fikk:

  • Staten må ha ansvaret for én plattform for felles innsamling, forvaltning og benyttelse av helsedata. Individuelle data eies av hver enkelt og kan også deles med forskning eller private tilbydere.
  • 50 prosent av helseomsorgen bør ytes av pårørende.
  • Ta i bruk kunstig intelligens som vil kunne sette pasienten i førersetet og veilede pasienten om forebyggende tiltak på et langt tidligere tidspunkt enn fastlegen.
  • E-helse og teknologi må inn i utdanningene, for at man skal få utdannet oppdaterte helsepersonell.
  • Ny teknologi må utvikles i samarbeid med kompetent helsepersonell og kvalitetssikres og merkes på en troverdig måte.

Les sluttrapporten her med alle rådene her.

Kort om de tre scenarioene

·         Gull på hjemmebane – Innbyggere og kommuner slippes løs og kan raskt prøve ut ny helseteknologi og nye løsninger. Norge blir en nasjon av helsegründere, men prisen er store forskjeller i helsetilbudet.

·        Verdensklasse – Norske myndigheter handler helsetjenester til innbyggerne hos internasjonale helsegiganter. Basert på data fra innbyggerne tilbys nordmenn helsetjenester i verdensklasse.

·        Kunnskapsnasjonen – Høy levealder, rettferdig prioritering og blomstrende nasjonale forskningsmiljøer. – Et toppstyrt Helse-Norge har sine fordeler, men stadig flere helseturister søker innovativ behandling i utlandet.

Dette sa deltakerne om scenarioene

De som deltok på scenarioverkstedene våre kom med ulike tilbakemeldinger på scenariene våre.

Dette er noen av de generelle tilbakemeldingene.

  • Deltakerne var positive til å gi innbyggerne større ansvar for egen helse. Muligheten til å gjøre ting selv og slippe å møte opp på legekontoret, var noe mange var interessert i.
  • Mange deltakere nevnte at det burde bli enklere å delta som frivillig, for eksempel gjennom tidsbanker. Andre var bekymret for at grensene mellom frivillig og profesjonell kunne være vanskelig å definere, særlig i pleie- og omsorgstjenester.
  • Økende bruk av kunstig intelligens ble sett på positivt – muligheten til å effektivisere og overlate de enkleste rutine-oppgavene til maskiner var fint, så lenge innbyggerne fortsatt hadde mennesker som kontaktpersoner.
  • Noen mente at høy kvalitet på tjenestene ville trumfe personvernet, mens andre var mer skeptiske og mente det ville skape en to-deling: de som delte data får gode helsetjenester, mens de som ikke deler får dårligere tjenester.
  • Nesten alle deltakerne var svært positive til tett kobling mellom forskning, kunnskapsutvikling og helsetjenestene.

– Fikk inspirasjon til bacheloroppgaven

Fra venstre: Silje Mowatt, IT-student, Ringerike, Morten Flatland, sykepleierstudent, Drammen og Mona Nestaker, sykepleierstudent, Drammen diskuterte framtidas helsetjenester på scenarioverksted på Høgskolen i Sørøst-Norge i Drammen.

I november hadde vi to scenarioverksteder, i samarbeid med KS og Abelia, hvor deltakerne kom fra kommuner, helsetjenestene, IT, teknologi og forskning.

Det siste scenarioverkstedet var i Drammen i februar i samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge, Vitensenteret for helse og teknologi. Det var et veldig godt oppmøte, og det kom også studenter både fra Ringerike og Porsgrunn, samt noen helsefaglærlinger fra Buskerud.

IT-student ved Ringerike, Silje Mowatt synes at det var kjekt å diskutere med andre.

– Det var også bra at de delte opp slik at folk ikke kjente hverandre på gruppa. Dette er spennende og et viktig tema. Jeg ble også inspirert til bacheloroppgaven, sier hun.

Prosjektleder Marianne Barland i Teknologirådet sier at scenarioverkstedene har vært interessante fordi folk sitter med ulik bakgrunn og erfaringer som påvirker hvordan de ser på scenarioene – og framtida.

– Det viser hvor viktig det er å involvere et bredt spekter av interessenter når man skal ta beslutninger på viktige områder som helse.

Barland var også med på å lage scenarioene.

– Det har vært spennende å prøve å se for seg hvilke trender som kommer til å påvirke helsesektoren i årene som kommer, og hvordan politiske valg kan gi ulike utslag av disse trendene.

Les hele sluttrapporten for prosjektet.

Les mer om de tre scenarioene her:

«Gull på hjemmebane»

«Verdensklasse»

«Kunnskapsnasjonen»

LES OGSÅ

Kronikk om mobil helse: Diagnose: «Dum og frekk»

Intelligente maskiner er i ferd med å bli like gode som de beste legene. Noen synes det er et sykdomstegn.

Les hele saken »

Meiner Noreg bør ha færre politiske utgreiingar, men heller gjera fleire eksperiment

Korfor diskutera ting i det uendelege, når ein kan prøva å finna ut korleis noko fungerer?

Les hele saken »

Hva vil prege helsesektoren i 2030?

Teknologirådets tre scenarioer for helse og omsorg tar utgangspunkt i fire utviklingstrekk som vi mener ganske sikkert vil påvirke helsesektoren i 2030.

Les hele saken »