Ny teknologi er i ferd med å endre betingelsene for industriell produksjon. Ny, digitalisert produksjonsteknologi er raskere, billigere og mer fleksibel enn tidligere. Et eksempel på slik teknologi er 3D-printeren.

– 3D-printing kan brukes på mange ulike områder, sier prosjektleder Jon Fixdal. – Et eksempel er muligheten til å produsere prototyper. Dette kan spare mange bedrifter for både tid og penger. Man slipper å sette ut arbeidet til andre, og det er enklere å gjøre små justeringer underveis i prosessen.

Arkitektkontoret Snøhetta er et eksempel. De bruker 3D-printere til å visualisere bygninger og landskap i ulike faser i et prosjekt. Ved å se på en fysisk modell, og holde den i hendene, få man en bedre forståelse av det som skal bygges enn om man bare ser på enn data-tegning.

Spesialiserte produkter

3D-printeren legger til rette for småskalaproduksjon på en ny måte. På grunn av lavere produksjonskostnader er man ikke avhengig av store produksjonsvolum. «Skreddersøm» etter kundens ønsker kan nå bli økonomisk lønnsomt. I USA ser man vekst i virksomheter som spesialiserer seg på småskalaproduksjon.

Demokratisk og personalisert design

Thingiverse.com  er en nettside hvor man kan dele egne designtegninger med andre. Siden er et eksempel på en voksende kultur for å samarbeide med andre på nett, og der produksjonsprosesser åpnes opp for andre enn etablerte virksomheter . Enhver kan i prinsippet bli sin egen produktutvikler. Man kan finne tegninger for å printe bruksgjenstander som deksler til iPhone, sykkeldeler, pyntegjenstander eller brikker til spill.

Men er 3D-printeren virkelig en revolusjon? – Produksjon for storskala produksjon ligger nok lenger frem i tid, og 3D-printere er et supplement til, og ikke en erstatning for, mer etablerte produksjonsverktøy, sier Fixdal. – Men ettersom 3D-printerne videreutvikles vil trolig anvendelsesområdene bli stadig flere.

Saken forklart: 3D-printing og fremtidens industriproduksjon

Last ned

 

 

Nyhetsbrev

Med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling