I Norge har hendelsene 22. juli satt fokus på sikkerhet og beredskap, og vi vil trolig se en økning i sikkerhetsinvesteringer de neste årene. Ofte tas beslutninger med tanke på et spesifikt formål – økt sikkerhet, og ikke nødvendigvis med tanke på de konsekvensene investeringen vil ha ute i samfunnet, hvem som vil bli berørt og hvordan folk vil reagere på dette. Hvem skal involveres i beslutningsprosessen? Og hvordan går man frem for å kunne ta gode beslutninger?
Teknologirådet har utarbeidet rapporten «Beslutninger om sikkerhet – en praktisk guide», som beskriver nettopp en metode for å vurdere sikkerhetsinvesteringer i et bredt perspektiv. Metoden er utviklet i EU-prosjektet DESSI (Decision Support on Security Investments).
Metoden legger opp til en prosess med tre faser: beskrivelse av sikkerhetsutfordringen, utarbeidelse av ulike løsningsalternativer og vurdering av disse alternativene. I tillegg har DESSI I definert syv dimensjoner det er viktig å ta hensyn til når man skal investere i en sikkerhetsløsning. Ved å vurdere de ulike løsningsalternativene opp mot dimensjonene får man en bredere forståelse av konsekvensene løsningen kan ha på samfunnet. DESSI legger vekt på å åpne slike beslutningsprosesser for nye stemmer og synspunkter. Ideen bak er at beslutninger som baseres på et bredt grunnlag vil stå mer stødig i fremtiden.
Det siste året har DESSI-metoden blitt testet i tre land. I Østerrike har man benyttet DESSI metoden for å vurdere sikkerhetstiltak i rettssaler. I Danmark har man vurdert hvordan man kan beskytte sine bussjåfører mot angrep, og i Norge har DESSI verktøyet blitt brukt til å diskutere muligheten for å bruke droner i søk- og redningsaksjoner.
Alle testene av DESSI har vært vellykkede og vist at en åpen og transparent prosess bringer inn ny kunnskap og nye perspektiver – slik at organisasjonen selv kan ta en robust beslutning.
DESSI-prosjektet ble avsluttet med en konferanse i København 24. juni 2013.
beslutninger om sikkerhet - en praktisk guide
