I februar 2025 kunngjorde Microsoft et gjennombrudd som kan gi nyttige kvantedatamaskiner innen noen få år i stedet for flere tiår, som tidligere forventet. Kvantechipen Majorana 1 får plass i en håndflate og kan ifølge selskapet skaleres til å overgå den samlede regnekraften i alle verdens datamaskiner.
Teknologien er ventet å få stor betydning for alt fra sensorer og regnekraft til nasjonal sikkerhet, og i sin rapport om Europas konkurransekraft fremhever Mario Draghi kvanteteknologi som et avgjørende satsingsområde for fremtiden. USA og Kina leder an på feltet, mens EUs kvantestrategi skal lanseres i andre kvartal 2025 og skal skissere veien mot europeisk lederskap på feltet. Også i Norden satses det tungt: Danmark har allerede en strategi, og Finland og Sverige er snart klare med sine.
Regjeringen har nå varslet at de vil sette i gang arbeidet med en nasjonal kvantestrategi. Hva er Norges muligheter på feltet, og hva bør en slik strategi inneholde?
Teknologirådet arrangerte et åpent nettmøte om dette onsdag 23. april.
Her kan du se opptaket fra møtet:
Vi fikk ekspert-innledninger om kvantesensorer, kvanteberegning og næringslivets rolle, etterfulgt av diskusjon med stortingspolitikere. Møtet var en oppfølging av rapporten Teknotrender for Stortinget 2025, der kvanteteknologi var én av fem utvalgte teknologitrender som Teknologirådet mener vil komme på den politiske agendaen i år.
Program:
Velkommen og introduksjon
Tore Tennøe, direktør for Teknologirådet
Norske muligheter for kvanteteknologi:
- Susanne Viefers, instituttleder ved fysisk institutt, Universitetet i Oslo
- Franz Fuchs, leder for Gemini-senteret for kvanteberegning, SINTEF
- Terje Nilsen, direktør for banebrytende teknologier, Kongsberg Discovery
Politisk diskusjon med stortingsrepresentantene:
- Nikolai Astrup (H)
- Marit Knutsdatter Strand (Sp)
