I februar 2025 kunngjorde Microsoft et gjennombrudd som kan gi nyttige kvantedatamaskiner innen noen få år i stedet for flere tiår, som tidligere forventet. Kvantechipen Majorana 1 får plass i en håndflate og kan ifølge selskapet skaleres til å overgå den samlede regnekraften i alle verdens datamaskiner.
Teknologien er ventet å få stor betydning for alt fra sensorer og regnekraft til nasjonal sikkerhet, og i sin rapport om Europas konkurransekraft fremhever Mario Draghi kvanteteknologi som et avgjørende satsingsområde for fremtiden. USA og Kina leder an på feltet, mens EUs kvantestrategi skal lanseres i andre kvartal 2025 og skal skissere veien mot europeisk lederskap på feltet. Også i Norden satses det tungt: Danmark har allerede en strategi, og Finland og Sverige er snart klare med sine.
Regjeringen har nå varslet at de vil sette i gang arbeidet med en nasjonal kvantestrategi. Hva er Norges muligheter på feltet, og hva bør en slik strategi inneholde?
Teknologirådet arrangerte et åpent nettmøte om dette onsdag 23. april.
Her kan du se opptaket fra møtet:
Vi fikk ekspert-innledninger om kvantesensorer, kvanteberegning og næringslivets rolle fra Susanne Viefers, Universitetet i Oslo, Franz Fuchs, SINTEF, og Terje Nilsen, Kongsberg Discovery, etterfulgt av diskusjon med stortingsrepresentantene Nikolai Astrup og Marit Knutsdatter Strand.
Møtet var en oppfølging av rapporten Teknotrender for Stortinget 2025, der kvanteteknologi var én av fem utvalgte teknologitrender som Teknologirådet mener vil komme på den politiske agendaen i år.
Oppsummering av møtet:
Kvantesensorer er Norges sterkeste kort
Et hovedbudskap på møtet var at kvantesensorer er det mest modne og anvendbare området innen kvanteteknologi – og et felt der Norge allerede har både sterke forskningsmiljøer og industriell kompetanse. Eksempler er bruk innen medisinsk diagnostikk, geologisk kartlegging, havovervåkning og energisektoren. Her er det tverrfaglige samarbeidet allerede godt etablert, og mulighetene for verdiskaping er betydelige.
Algoritmer fremfor maskinvare
Innen kvantedatamaskiner ble det understreket at Norge ikke bør forsøke å konkurrere om å utvikle maskinvare, men heller bygge videre på eksisterende styrker innen teori, algoritmer og programvareutvikling. Kvantealgoritmer kan få særlig betydning for materialforskning, finans og logistikk. Det ble advart mot å spre ressursene for bredt, og i stedet satse der Norge har størst kompetanse.
Næringsliv og arbeidsliv må med
Norsk industri ser både trusler og muligheter i kvanteteknologien. Konkurransefortrinn kan raskt endres dersom andre aktører tar teknologien i bruk først. Kvantesensorer ble trukket frem som mest relevant for industrien på kort sikt, mens utvikling og forståelse av kvantealgoritmer vil være avgjørende på lengre sikt. Samtidig ble det pekt på behovet for etter- og videreutdanning, for å sikre at dagens arbeidsstyrke henger med i utviklingen.
Behov for langsiktig satsing
Det var også bred politisk støtte til en nasjonal strategi, med vekt på tverrsektorielt samarbeid, klar koordinering og nordisk og europeisk samspill. Strategien må forankres i fagmiljøene, legge til rette for utdanning og rekruttering, og sikre at teknologien kommer både samfunnet og næringslivet til gode. Paralleller ble trukket til hvordan kunstig intelligens fikk gjennomslag, og behovet for å posisjonere Norge i tide.
Fem hovedpunkter for strategien
Diskusjonen pekte mot flere felles anbefalinger for en norsk kvantestrategi:
-
Fokus på kvantesensorer og kvantealgoritmer – ikke maskinvare.
-
Langsiktig og koordinert satsing, med realistiske mål og forutsigbar finansiering.
-
Tverrfaglig samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor.
-
Tettere nordisk og europeisk samarbeid.
-
Styrket utdanning og rekruttering i hele utdanningsløpet.
Program:
Velkommen og introduksjon
Tore Tennøe, direktør for Teknologirådet
Norske muligheter for kvanteteknologi:
- Susanne Viefers, instituttleder ved fysisk institutt, Universitetet i Oslo
- Franz Fuchs, leder for Gemini-senteret for kvanteberegning, SINTEF
- Terje Nilsen, direktør for banebrytende teknologier, Kongsberg Discovery
Politisk diskusjon med stortingsrepresentantene:
- Nikolai Astrup (H)
- Marit Knutsdatter Strand (Sp)
Oppsummeringen fra møtet er utarbeidet ved hjelp av kunstig intelligens, og kontrollert og bearbeidet av Teknologirådets ansatte.
