I disse dager pågår en historisk rettssak mot Meta og YouTube som blir omtalt som tekgigantenes «tobakk-øyeblikk». Begrepet henviser til 1994, da topplederne for syv av USAs største tobakksselskaper ble grillet i Kongressen og under ed hevdet at nikotin ikke var avhengighetsskapende. Uttalelsene ble kraftig kritisert og har i ettertid blitt stående som et symbol på industriens ansvarsfraskrivelse.
I USA skal retten avgjøre om Meta og YouTube kan holdes ansvarlige for å tilby avhengighetsskapende tjenester for barn. Meta og YouTube står for retten i California, mens Meta også er saksøkt i en egen sak i New Mexico. Der er kjernespørsmålet om Meta kan holdes ansvarlig for seksuell utnyttelse av barn som skjer via Metas digitale plattformer, med utgangspunkt i delstatens forbrukerlovgivning. Samlet kan sakene bli viktige vendepunkt for sosiale mediers juridiske ansvar for tjenestene de tilbyr.
Sosiale medier som avhengighetsmaskiner
Nå er det sosiale medier sin tur til å forsvare sine avhengighetsskapende tjenester. Saksøkeren i saken mot Meta og YouTube er en 20-år gammel kvinne, omtalt under pseudonymet «Kaley». Hun hevder at hennes mentale helse ble alvorlig svekket og skadet som direkte konsekvens av langvarig bruk av sosiale medier, og helt konkret YouTube og Meta sine tjenester. Opprinnelige var TikTok og SnapChat også en del av søksmålet, men de valgte å inngå forlik. Detaljene i forliket er ikke kjent, men beslutningen om å ikke gå rettens vei kan tyde på at de ikke ønsket å ta sjansen på et tap.
I åpningsprosedyren argumenterte kvinnens forsvarere for at selskapene bevisst har utviklet «avhengighetsmaskiner». Gjennom designvalg som evighetsskrolling, push-varsler og algoritmestyrt innhold forblir brukerne aktive og engasjerte, og slike grep, hevder de, kan være svært skadelige for barn og unge. De digitale tjenestene blir sammenlignet med kasinoer og rusmidler for barn, nettopp fordi de bygger på mekanismer som utnytter belønningssystemene i hjernen.
Saken mot Meta og YouTube kalles for en såkalt bellwether case, ofte oversatt til prøvesak på norsk. Den er valgt ut blant tusenvis av lignende søksmål, og utfallet av denne kan få konsekvenser for de andre søksmålene som ligger i kø.
Tekgigantene avviser anklagene
Kjernen i saken er altså om selskapene kan holdes rettslig ansvarlige for å tilby avhengighetsskapende tjenester. Meta og YouTube avviser anklagene og mener det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å klassifisere bruk av sosiale medier som en medisinsk definert avhengighet på linje med rusmiddelavhengighet. Selskapene peker på at de har innført en rekke sikkerhetstiltak og at mange faktorer påvirker unges psykiske helse, ikke bare bruk av sosiale medier. De argumenterer også for at plattformene gir sosial tilhørighet, informasjon og kreative muligheter, og at ansvaret for bruk ikke ensidig kan plasseres hos teknologiselskapene.
EU tar også oppgjør med avhengighetsskapende tjenester
I februar la EU-kommisjonen fram en foreløpig vurdering der de konkluderer med at TikTok er avhengighetsskapende og kan ha skadelige effekter på barn og unge, i strid med EU-forordningen for digitale tjenester (Digital Services Act). Regelverket trådte i kraft for fullt i 2024, og vil på sikt bli norsk lov. Kommisjonen peker særlig på at funksjoner som evighetsskrolling, automatisk avspilling, personaliserte algoritmer og pushvarsler er mekanismer som kan være skadelige for de yngste.
TikToks eierselskap ByteDance har nå 6 måneder på seg til å komme med et skriftlig tilsvar, og dersom Kommisjonen opprettholder sin konklusjon, risikerer selskapet en bot på inntil seks prosent av sine globale årsinntekter.
Andre regelverk kan på sikt også bidra til å sette grenser for avhengighetsskapende og manipulerende design på sosiale medieplattformer. For eksempel inngår regulering av manipulerende digitale tjenester i EUs foreslåtte Digital Fairness Act, som nå er under forhandling.
Kan bli et viktig vendepunkt for sosiale medier
Sakene mot tekgigantenes tjenester berører et større, prinsipielt spørsmål: Hvor går grensen mellom kommersiell produktutvikling og utnyttelse av sårbare brukere? Dersom retten i USA konkluderer med at designvalg som maksimerer skjermtid kan utløse juridisk ansvar, kan det få konsekvenser langt utover disse rettssakene.
Akkurat som tobakkshøringene på 1990-tallet endret den offentlige samtalen om nikotin, kan disse rettssakene bli viktige vendepunkt i diskusjonen om avhengighetsskapende digitale tjenester, og hva slags juridisk ansvar som kan legges på tekgigantene som utvikler og tilbyr tjenestene.
