Av Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet
Da president Biden nylig lanserte sin industripolitikk, var nettopp quantum computing et viktig nøkkelord, sammen med kunstig intelligens og robotikk. USA frykter nå å tape sin lederposisjon til Kina, som har økt innsatsen på kvanteteknologi i sin nye femårsplan. Og EU har allerede satt i gang sitt flaggskip-prosjekt på temaet.
Kvante-hypen skjøt for alvor fart i september 2019. Da meldte Google at de hadde oppnådd «quantum supremacy» – kvanteoverlegenhet – for første gang. Deres kvantedatamaskin klarte å løse en oppgave på 3 minutter og 20 sekunder som ville tatt en tradisjonell datamaskin 10 000 år. Det er imidlertid IBM som leder feltet innen kvantedatamaskiner, med flest patenter (140 i mars 2020), et godt stykke foran Google.
Ekstremt enkelt forklart: Mens en bit i en vanlig datamaskin er enten 0 eller 1, så kan en kvantebit (qubit) også være en blandingstilstand av 0 og 1. Det gjør at beregninger kan gjøres mye raskere, og at mange beregninger kan gjøres samtidig.
Kvantemaskiner vil ikke erstatte tradisjonelle datamaskiner, og vil neppe komme på desktopen i overskuelig fremtid. Foreløpig er de en nisje, for små og sårbare for støy og forstyrrelser. Men allerede nå ser man relevante bruksområder for eksempelvis batterier, materialvitenskap – tenk prosessindustri og batteriproduksjon – og ikke minst maskinlæring, der kvantedatamaskiner kan håndtere langt større datamengder og kompleksitet enn dagens superdatamaskiner.
Nylig debuterte det første kvante-selskapet på Wall Street. IonQ kunne skryte av å ha verdens kraftigste kvantedatamaskin, og fikk inn 635 millioner dollar på børsintroduksjonen. Dette blir tolket som et tydelig signal om at praktisk bruk av teknologien er rett rundt hjørnet.
For vår del ønsker vi å sirkle inn de mest relevante politiske spørsmålene:
- For det første: Kvantedatamaskiner er dyre og krever mye kompetanse. Hva trengs av infrastruktur? Hvem får tilgang? Blir dette en teknologi forbeholdt verdens mektigste selskaper og rikeste universiteter? Finansbransjen har penger og insentiver til å være first mover på kvantedatamaskiner, vil dette gi noen en avgjørende fordel?
- Det andre spørsmålet handler selvsagt om informasjonssikkerhet. Kvantedatamaskiner kan potensielt knekke det meste av dagens kryptering. Hvis dette skjer vil det kunne påvirke absolutt all aktivitet på internett, fra netthandel og bank, til helsejournaler, epost og forretningshemmeligheter. For ikke å snakke om kryptovaluta som Bitcoin. Når må vi flytte til kvantesikkert nivå – og er det mulig?
