Et nytt strømsystem
Europas strømsystem har vært basert på basiskraft levert av atomkraft og kullkraftverk, kombinert med gasskraft som kan justeres opp og ned ut ifra timesbehov. Men nå fases kullkraft raskt ut, gasskraft skal vekk, og atomkraft holder bare stand i noen land.
For å kompensere for frafallet av atom-, kull-, og gasskraft bygges det veldig mye sol- og vindkraft, men disse varierer med vær og sesong. Utslaget er at når det er sol og vind blir strømmen billig, og motsatt blir den dyr. Dette vil skje på både time-, dags-, og sesongbasis, og prisen vil smitte til Norge. Norge vil også få mer egen variabel kraft fremover, noe som er nødvendig for økt elektrifisering og ny industri.
Raskere justering av vannkraften
Turbinene i et vannkraftverk i dag opererer på samme prinsipp som hundre år siden, men kraftprodusentene har utviklet teknologi for å styre og selge kraften på nye måter. Digitalisering og informasjonsteknologi gjør at strøm prises i mindre tidsintervaller, og fremskritt i generatorer gjør det mulig å justere produksjonen raskere. Dermed kan kraftverkene tjene på kortere og mindre prisforskjeller. Slik rask justering av strømproduksjonen kalles effektkjøring.
Sol- og vindkraft kan ikke reguleres, og selges til prisen som er tilgjengelig når den skapes. Når det er mye sol og vind er det overflod av strøm, og prisene faller. Vannkraftprodusenter skrur på og av produksjonen for å maksimere inntjeningen. Jo tettere vannkraftproduksjonen samspiller med variasjonene til sol og vind, jo mer lønnsomt er det. I forhold til et system hvor det ikke er vannkraft tilgjengelig, vil vannkraften øke de billige prisene noe, og senke de høye.
Konsekvenser for naturen
Vannstand som endres hyppig og raskt på timer eller minutter er skadelig for livet i elvene. Fisken får eksempelvis ikke tid til å flytte seg, og kan bli fanget i små kulper der de er lett bytte for fugl. Disse raske endringene blir mer vanlige når vannkraften brukes for å balansere flyktig vind- og solkraft.
Livet i elvene er tilpasset sesongmessige variasjoner som kommer av vær og klima – mye vann om våren når snøen smelter, lite om vinteren. Vannkraftutbygginger forstyrrer dette ved å demme opp mye av vannet, og derfor har vi reguleringer om minste tillatte vannføring i elver. Men nå blir denne balansen utfordret av nye måter å utnytte vannkraften på, som kommer av en større andel flyktig kraftproduksjon i energisystemet. Undersøkelser gjort av NVE viser at langsomme endringer i kraftproduksjonen reduserer negative effekter på hele økosystemet.
Dagens regulering: miljøkrav og maksimal produksjon
Reguleringene av vannkraften er basert på optimal utnyttelse av vannressursene via markedsmekanismer. Dette har gitt forsyningssikkerhet med begrenset utbygging av nye vassdrag.
Miljøet er hensyntatt via konsesjonene som utdeles, f.eks. med pålegg om minimal vannføring. Miljøkravene åpnes for revisjon 50-60 år etter den opprinnelige konsesjonen. Både kraftsystemet og klimaet vil se store forandringer i de neste 10 årene, som kan gi store forskjeller i forutsetningene for livet i elvene.
Hva kan gjøres annerledes
Det finnes alternativer til dagens regulering for å utnytte vannkraften samtidig som miljøet tas vare på:
- Reglene kan gjøres mer detaljerte, med større begrensing av hvor hyppig og hvor raskt vannstanden endres. I dag gjøres dette via konsesjonsreglene til hvert enkelt vassdrag, som gjør det vanskelig å si hvor utbredt begrensning på effektkjøring er.
- En avgift på hyppig og rask endring av vannstanden kan redusere miljøpåvirkningene uten at muligheten stenges helt. Siden det ikke er en klar trygg/utrygg grense for hvor hyppig og raskt vannstanden kan endres, har avgift fordelen av å gi muligheten for kraftproduksjon når det er veldig fordelaktig for strømnettet. I 2019 leverte et ekspertutvalg en NOU om skattlegging av vannkraftverk. De påpekte at større prisforskjeller, som vi har sett det siste året, kan før til utbygging av effektkjøring, men utredningen vurderte ikke miljøavgifter på effektkjøring.
- Større bruk av batterier og annen energilagring i strømnettet kan redusere behovet for effektkjøring. Fremskritt i batteriteknologi og -marked gjør at storskala energilagring kan bli en del av strømsystemet. Disse vil ta inn strøm når den er billig, og slippe den ut når den er dyr. Dermed tar de rollen som effektkjøringen ellers ville hatt.
