USA vil bygge rakettskjold i verdensrommet
På 1980-tallet lanserte Ronald Reagan – inspirert av Star Wars – ideen om å utvikle et høyteknologisk forsvarssystem som skulle beskytte USA mot atomangrep. Tanken var å utstyre satellitter med laservåpen og gjøre USA i stand til å forsvare seg mot atomvåpenangrep. Ideen ble kritisert og latterliggjort fordi teknologien ble ansett som science fiction.
Nå har President Donald Trump relansert ideen og varslet utbygging av rakettskjoldet Golden Dome, som er sterkt inspirert av Israels nåværende rakettskjold, Iron Dome.
Ideen ble først lansert i presidentorderen «The Iron Dome For America». Der beskrives luftangrep fra avanserte missiler som den mest katastrofale trusselen USA står overfor. Det amerikanske rakettskjoldet vil innebære å utstyre satellitter med våpen og avansert teknologi som kan oppdage, spore og avskjære langdistanseraketter – fra verdensrommet. Her skiller Golden Dome seg fra Israels Iron Dome, som er utviklet for å oppdage og stanse kortdistanseraketter ved hjelp av radarteknologi på bakken.
Med kommersielle aktører som SpaceX i spissen har det blitt langt enklere og billigere å bygge og skyte ut satellitter i lav jordbane. Det har bidratt til å gjøre ideen om et moderne rombasert rakettskjold noe mindre sci-fi enn hva det var på Reagans tid. President Trump håper Golden Dome vil være på plass allerede i 2029, og Canada har meldt sin interesse for å investere og ta del i prosjektet.
Er Golden Dome teknologisk og økonomisk gjennomførbart?
SpaceX er blant de ledende aktørene som ønsker å bidra i utbyggingen av Golden Dome, med alt fra utvikling av satellitter, sensorer og avskjæringssystemer til selve oppskytningskapasiteten, sammen med andre teknologiselskaper som Palantir og Anduril.
Men Trumps plan om å bygge et rakettskjold har møtt kritikk. Grunnet USAs store landareal, må systemet være mer enn 400 ganger så stort som Israels Iron Dome. Et spørsmål er dermed om slike rakettskjold er bedre egnet for mindre land.
Samtidig vil det være utfordrende å bygge et rakettskjold som holder tritt med den teknologiske utviklingen. For eksempel skal kinesiske forskere ha utviklet et nytt materiale som kan brukes for å skjule missiler fra infrarøde og mikrobølge-baserte systemer, noe som kan gjøre Golden Dome ineffektivt.
Kostnadene for USA kan ende opp med å bli enorme. Den foreløpige prislappen, er ifølge president Trump på 175 milliarder dollar, mens budsjettkontoret i Kongressen har anslått at det kan ende opp med å koste langt mer – trolig mer enn 543 milliarder dollar over en tidsperiode på 20 år.
Eksperter mener at kostnadene også kan bli langt høyere enn dette. Satellitter som sirkulerer i lav jordbane i dag har en levetid på 3–5 år før de brenner opp i atmosfæren og må erstattes av nye. Ett rakettskjold som tar utgangspunkt i denne teknologien, vil kreve mye vedlikehold over tid.
Spillereglene i verdensrommet er i endring
De internasjonale spillereglene for verdensrommet utfordres av Trumps planer om å utstyre satellitter med våpen. Romtraktaten fra 1967 (The Outer Space Treaty) har lenge vært den viktigste folkerettslige avtalen om aktivitet i rommet. Den forbyr stater å plassere masseødeleggelsesvåpen i bane rundt jorda, og slår fast at ingen kan gjøre krav på nasjonal suverenitet i rommet.
Ifølge traktaten skal romvirksomhet komme alle land til gode, og månen og andre himmellegemer skal kun utnyttes til fredelig utforskning. Likevel vil det å utplassere og ta i bruk konvensjonelle våpen i rommet trolig ikke være i strid med reglene, hvis dette gjøres for å forsvare eget territorium mot missilangrep.
NASA og amerikanske myndigheter har også videreutviklet spillereglene i rommet. Den internasjonale romavtalen Artemis-akkordene er en politisk erklæring som legger fredelig utforskning og bruk av månen, Mars og andre himmellegemer til grunn. Avtalen åpner for at både stater og private aktører kan utvinne og bruke ressurser i rommet, så lenge det skjer på en ansvarlig måte. Dermed går avtalen lengre enn Romtraktaten. Norge signerte nylig avtalen.
Nytt våpenkappløp i rommet
Den nye amerikanske forsvarspolitikken i verdensrommet markerer et skifte mot økt militarisering av rommet. I tillegg til planene om å utvikle et rombasert rakettskjold, har amerikanerne nylig utviklet et rammeverk for krigføring i rommet, kalt Space Warfighting. Denne strategien skal bidra til å utvikle og styrke amerikanske romkapabiliteter og beskytte USA fra framtidige rombaserte angrep. Det gjelder alt fra ballistiske og hypersoniske missiler til neste generasjons avanserte luftangrep. Strategien legger til grunn at amerikanerne må være forberedt på å opprettholde og forsvare sin dominans i rommet, og at krigføring i rommet kan bli nødvendig for å opprettholde denne.
Kinesiske myndigheter har uttrykt sterk bekymring for at Golden Dome kan føre til et nytt våpenkappløp i rommet. Samtidig er det nettopp kinesiske framskritt innen militær romteknologi som bekymrer amerikanerne. Kina skal blant annet ha sendt ut en eksperimentell satellitt i geostasjonær bane som skal brukes til å teste og utvikle muligheter for jamming av andre satellitter. Kinesiske satellitter skal også ha blitt brukt til dogfighting – en taktikk som innebærer at koordinerte og avanserte satellitter forsøker å gripe inn og forstyrre andre satellitter eller objekter i lav jordbane.
Stortinget vil ha ny norsk romstrategi
Norges egne romkapasiteter er også i vekst. Med verdens største kommersielle antennepark på Svalbard, en voksende nasjonal romindustri og utbygging av utskytningsbaser på Andøya, kan Norge bli en svært viktig spiller i et globalt romkappløp.
Nylig ba et enstemmig Storting regjeringen om å igangsette arbeidet med en ny langsiktig nasjonal romstrategi som kan legge føringer for norske romkapasiteter og satsninger framover. Stortinget ba også regjeringen utrede hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg i programmene til Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA), for å sikre at norske aktører får ta del og hevde seg i den internasjonale konkurransen.
Nylig ble det avholdt et møte i Stortingets Teknogruppe om «norsk romstrategi i en ny sikkerhetspolitisk situasjon». Les mer om møtet her.
