Denne kronikken er skrevet av direktør Tore Tennøe og prosjektleder Kari Laumann, og har stått på trykk i flere regionalaviser.

Etter to tiår med store datainvesteringer i skolen har vi ikke sett tydelige positive resultater. PCer og digitale læremidler fører i seg selv ikke til bedre læring, men krever en bevisst pedagogisk strategi. Samtidig skjer det en spennende utvikling innen pedagogisk teknologi, som allerede er så moden at det raskt kan gi mer næring for læring. Dette baner vei for en grunnleggende snuoperasjon for digitale verktøy i norsk skole. Vi har nå en gylden mulighet til å tenke nytt.

Den bærbare læreren

Fram til nå har teknologien i hovedsak vært brukt som en tilleggsressurs til læreboka. Lærere har fått lite veiledning i hvordan digitale verktøy kan styrke læringsutbyttet. PCer og internett har i mange tilfeller vært forstyrrende i klasserommene og i liten grad vært brukt til å styrke pedagogikken. Teknologien har vært brukt feil.

Utenfor kriserammede Detroit har Clintondale High School brukt internett til å gjennomføre en imponerende snuoperasjon. På 15 måneder gikk skolen fra høyt frafall og svake resultater til halvering av strykprosenten og markant forbedring av resultatene på nasjonale prøver. Veien til suksess var å snu opp-ned på klasserommet. Elevene ser videosnutter med forklaring av temaet hjemme og bruker tiden på skolen til «lekser»; å løse oppgaver og jobbe i grupper. På den måten kan læreren bruke tiden på å hjelpe hver enkelt elev, istedenfor tavleundervisning, mens elevene får tilpasset opplæring istedenfor å halse etter – eller vente på – klassen. Og ikke minst: Undervisningen blir alltid tilgjengelig og bærbar.

Lærerne på Clintondale har tatt på alvor at elever har forskjellige måter å lære på og at konsentrasjonen svekkes betraktelig etter 20 minutter. De har tatt utgangspunkt i at elevene lærer best når de får undervisningen tilpasset sine behov og sitt tempo, og at de skal få mest mulig direkte kontakt med læreren i skoletiden.

Den som har hatt aller størst suksess med å gjøre læreren bærbar, er amerikaneren Salman Kahn. Det hele begynte med at han fra Boston lagde forklarende videosnutter og matteoppgaver for kusinen Nadia i Louisiana. Hun og vennene fant ut at youtube-versjonen av Kahn hadde store fordeler: De kunne stoppe, spole og arbeide i eget tempo. Dette ble utgangspunktet for non-profit nettstedet khanacademy.org, som i dag har over 3400 videoer og 6 millioner månedlige brukere. Ikke minst tilbyr Khan 2 millioner oppgaver som stimulerer til aktiv læring og gir fri tilgang til analyser av mestringsnivå, tidsbruk og læringshistorie.

Smart skole

Utstyret er på plass i norske klasserom, men strategien for hvordan det skal brukes mangler. I stedet for å være en ressurs har teknologien i mange tilfeller blitt en kilde til uro. I mai viste en undersøkelse fra Utdanningsforbundet at 94 % av lærerne på studiespesialisering mener nettbruk forstyrrer undervisningen.

En lærer har ofte ansvar for 20-30 elever i en klasse. At hver enkelt elev får undervisning tilpasset sine behov er en utfordring i skolehverdagen. Vi har vært på Haugenstua skole og sett hvordan det norskutviklede matteverktøyet Kikora hjelper læreren å skreddersy undervisningen. Verktøyet tilpasser nivået på oppgavene, gir eleven umiddelbar tilbakemelding hvis de har regnet riktig eller feil og gir tips for hvordan eleven kommer videre.

Læreren sparer tid på retting og får detaljert informasjon om hvordan hver enkelt elev ligger an. Hun kan se hvor elevene møter kneika, hvor lang tid som er brukt, antall oppgaver de har løst, og hvor mange løsningsforslag de har tittet på. Informasjonen er uvurderlig for at læreren kan tilpasse undervisningen elevens læringsbehov.

Potensielt kan disse dataene gi løpende informasjon om mestringsnivået i ulike klasser, skoler eller områder og fortelle oss hvilke læringsmetoder og -ressurser som fungerer best. Smarte læremidler legger dessuten til rette for en mer presis underveisvurdering av elevene og kan gjøre nasjonale prøver overflødige. Her vil det naturlig nok være forskjeller alt ettersom faget er norsk, samfunnsfag eller matematikk.

Skolen fremover

Det skjer mye bra i norsk skole, men det er også utfordringer. Norge er fortsatt middelmådig i PISA- og TIMSS-rangeringene selv om vi er et av landene som bruker mest per elev. I sommer ble det meldt om katastroferesultat ved eksamen i matematikk på videregående skole. En av fem fikk stryk og 70 prosent fikk karakteren 3 eller lavere.

God pedagogikk koblet med smart teknologi vil være en viktig del av løsningen for å få til bedre læring og en mer interessant og relevant skolehverdag i Norge. Skal dette bli en realitet kreves et større politisk initiativ. Teknologirådet anbefaler at kunnskapsminister Kristin Halvorsen bruker 2013 til å gå i denne retning.

Nyhetsbrev

Med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ