Hvordan blir Norge i 2030?

Dette var temaet for en workshop i slutten av mai, hvor Teknologirådet samlet en rekke eksperter fra forskning, embetsverk og næringsliv for å diskutere hvordan perspektivmeldingen kan bli et bedre utgangspunkt for viktige diskusjoner om fremtiden. Arbeidet vil munne ut i en rapport som lanseres til høsten.

Meldingen om fremtiden

Perspektivmeldingen er en stortingsmelding som utgis omtrent hvert fjerde år. Den utarbeides av ekspertene i Finansdepartementet på oppdrag fra regjeringen, og er det offentlige dokumentet som gir den mest omfattende behandlingen av Norges økonomiske fremtid de kommende tiårene. Spådommene den kommer med, gir grunnlag for offentlig debatt og politiske beslutninger. Perspektivmeldingen er dermed landets kanskje viktigste dokument når det gjelder å tenke om fremtiden.

Begrensede perspektiver

Perspektivmeldingen har et avgrenset, økonomifaglig perspektiv og et klart definert mandat, nemlig å peke på langsiktige utfordringer og valgmuligheter i norsk økonomi. Den siste perspektivmeldingen ble lagt frem i februar 2013. Kort oppsummert er hovedbudskapet at dagens velferdsnivå ikke er bærekraftig på lang sikt. Det skuldes at en forventet økning i antallet eldre per arbeidstager i befolkningen vil gi en nedgang i offentlige inntekter, og en økning av utgiftene. Samtidig vil inntektene fra oljesektoren før eller siden avta. Nøkkelen ligger i å sikre høy sysselsetting og dermed høy skatteinngang.

Last ned Teknologirådets bakgrunnsdokument om perspektivmeldingen:

«Mye melding og lite perspektiv»?

Som oppspill til debatten i workshopen, oppsummerte Teknologirådets prosjektleder Jon Fixdal perspektivmeldingen som følger:

– Perspektivmeldingen åpner for debatt om velferdsstaten, men det relativt ensidige økonomiske perspektivet er smalt og begrenser den politiske debatten. Meldingen fungerer som en konsistensmaskin som skal gi enighet om de lange linjene og store tiltakene.

Deltakerne fikk ulike syn på perspektivmeldingen fra norske og internasjonale innledere med variert bakgrunn.

Ingvild Strømsheim fra Finansdepartementet presenterte perspektivmeldingen som et dokument som skal hjelpe beslutningstakerne med å fatte fornuftige beslutninger nå og i årene som kommer, og til å ta inn over seg de langsiktige konsekvensene av politiske valg.

Erik Reinert, professor ved Tallin University of Technology, la vekt på at det er viktig å se på hva vi arbeider med, ikke bare på at vi arbeider, f.eks. skille mellom arbeid som gir banebrytende innovasjoner og arbeidsplasser som ikke bidrar til utvikling og til å skape noe nytt.

Journalist Maria Reinertsen i Morgenbladet mente at det burde stått langt tydeligere hva som er forutsetningene for ulike tall i meldingen, og at det er viktig å problematisere forutsetningene. Hun var opptatt av at man må se på produktivitetsutfordringene også i offentlig sektor.

Professor Richard Owen fra University of Exeter la vekt på at perspektivmeldingen legger til grunn en for rettlinjet utvikling i Norge, og at man også burde forsøke å reflektere rundt innovasjoner – særlig de store, samfunnsendrende innovasjonene som plutselig dukker opp av intet og endrer alt.

Professor Karen O’Brien fra UiO la vekt på miljø- og klimaperspektivet. Hun spurte om perspektivmeldingen også burde ta for seg sosiale endringer og transformasjoner, og sa at hvis vi planlegger ut fra en antakelse om at systemene er lineære, så risikerer vi å bomme grovt – utfallet kan bli helt annerledes.

Professor Atle Midttun fra BI påpekte at perspektivmeldingen er «mye melding, og ikke nok perspektiv». Han var opptatt av visjoner som innovasjonsdrivere, og mente at det meldingen beskriver som problemer, som eldrebølgen, også kan fungere som innovasjonsdrivere.

Erik Reinert kommenterte at «visjonen til perspektivmeldingen er status quo». Det var en utbredt oppfatning både blant innlederne og de øvrige deltakerne at perspektivmeldingen kunne hatt mye å hente på å ta inn flere perspektiver og involvere flere grupper og kompetansetyper i utformingen. Samtidig ble det kommentert at svaret kanskje ikke er å endre Finansdepartementets perspektivmelding, men i tillegg å få en ny og bredere fremtidsmelding med base i et annet fagmiljø, f.eks. Statsministerens kontor.

Vi spår ikke om fremtiden – vi skaper den

Workshopen er ett av elementene i første fase av et prosjekt Teknologirådet har utarbeidet i samarbeid med Forskningsrådet for å utvikle fremtidstenkning i norsk kunnskaps- og teknologipolitikk.

– Fremtidstenkning kan hjelpe oss til å identifisere alternative veivalg, utvikle alternative perspektiver, tydeliggjøre målene vi ønsker å arbeide mot, og identifisere både barrierer og virkemidler for å nå dem, sier Fixdal.

Det skal arrangeres to workshoper til som drøfter bruken av fremtidstenkning i to andre viktige strategiske prosesser i Norge: «21-prosessene» (Hav21, OG21, HelseOmsorg21 etc.) og «Den todelte norske økonomien» (hvordan omstille til et liv etter oljen).

For både denne første og de to neste workshopene vil vi lage en rapport, og vi planlegger en større avslutningskonferanse i 2015.