Av Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet
Innlegget ble trykt i Aftenposten den 27.01.2014

I januar i fjor godkjente amerikanske helsemyndigheter en ny hjertemonitor i form av et deksel til mobiltelefonen. Hjertepasienten holder rett og slett mobilen inntil bar hud og får en presis måling som automatisk lagres og eventuelt sendes til legen.

Dette kan ha noen fordeler. Kostnadene for helsevesen og pasient ved EKG-undersøkelser reduseres dramatisk. Pasienten kan dessuten måle hjerterytmen på ulike tidspunkter og når han eller hun føler at noe er unormalt. Ifølge American Heart Association vil slik teknologi bidra til å oppdage udiagnostisert hjerteflimmer og dermed redusere antall slagtilfeller.

EKG er ikke det eneste diagnoseverktøyet som er på vei hjem til folk. Også blodtrykk, lungefunksjon, verkende trommehinner og mistenkelige føflekker kan dokumenteres og analyseres ved hjelp av mobilen. Vi ser altså en utvikling der medisinsk informasjon går direkte til pasienten, og ikke via legen. Helsevesenet mister i praksis sitt monopol på medisinske undersøkelser.

De tre samfunnsmedisinerne Linn Getz, Henrik Vogt og Irene Hetlevik fra NTNU er mildt sagt skeptiske til dette i Aftenposten 23. januar. Å tro at egenmålinger kan være nyttige for pasient og helsevesen er i følge lege-trioen både naivt, uvitenskapelig og «på grensen til det uforsvarlige».

I tillegg til meg selv er karakteristikken ment å ramme Jarl Reitan ved SINTEF. Reitan leder et forskningsprosjekt som gir KOLS-pasienter mulighet til å rapportere sin egen utvikling og dele den med primærhelsetjeneste og spesialister ved hjelp av en egen app på nettbrettet. Målet er bedre livskvalitet og tidligere behandling for å unngå å bli lagt inn på sykehus, som enkelte KOLS-pasienter må over 10 ganger i året. Uforsvarlig og naivt?

I årene som kommer vil stadig flere i et aldrende Norge måtte leve med kroniske lidelser. Her passer utviklingen av mobil helseteknologi godt for et land som ligger i verdenstoppen i bruk smartmobiler og nettbrett – også blant eldre. Dette kan spare pasienter for reise- og ventetid, gi sikrere diagnoser og behandling og redusere trykket på legekontor og sykehus.

Getz, Vogt og Hetlevik har fått ett poeng riktig: Helsebekymring kan bli mer utbredt jo mer personlig helseinformasjon pasientene mottar. Leger og sykepleiere vil her bli viktige støttespillere for en fornuftig tolkning. I tida framover må helseminister Høie også håndtere spørsmål om personvern og sikker deling, hvilken informasjon som er nyttig for legen å motta og hvilke app’er som er gode nok til å skrives ut på resept.

Men generell teknologi-bekymring er en dårlig og litt overraskende resept fra tre forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ