Vår digitale kommunikasjon og dens biprodukter gir etterretningsorganisasjoner anledning til å kartlegge aktiviteter, sosiale relasjoner og bevegelsesmønstre til nesten hvem som helst, hvor som helst i verden – uten å være fysisk tilstede eller lytte til selve innholdet i kommunikasjonen.
Ny rapport
Etter hvert som informasjonen vår har blitt mer digital, har også bruken av metadata – data om data – økt i omfang. I rapporten Personvern 2014. Tilstand og trender har Teknologirådet undersøkt hvordan metadata samles og brukes.
Uinteressant informasjon?
Betrakter man metadata isolert, kan de virke uskyldige og lite interessante. Men med riktig analyse og kontekst kan metadata imidlertid gi innsikt i svært personsensitiv informasjon – som for eksempel sosiale relasjoner, politisk syn, bevegelsesmønstre, helsesituasjon og seksuelle preferanser. Og selv om interessen for metadata kanskje ikke er ny i etterretningsbransjen, har den teknologiske utviklingen gjort det vesentlig enklere å ta i bruk slik informasjon.
Færre tekniske begrensninger
Det er nettopp dette nye mulighetsrommet Snowden-avsløringene har satt i søkelyset. Når det finnes færre tekniske begrensninger på hva etterretningstjenester kan gjøre, blir det desto viktigere å være var på hva de bør kunne gjøre og hva de ikke bør kunne gjøre.
Dette er et sammendrag av «Metadata og den nye overvåkningen», ett av kapitlene Teknologirådet skrev i rapporten Personvern 2014. Tilstand og trender. Rapporten er laget i samarbeid med Datatilsynet.
Personvern 2014: Tilstand og trender
