Generativ kunstig intelligens kan skape tekst, bilder og musikk og løse vitenskapelige problemer, og ingen aner ennå rekkevidden av hva teknologien kan få til. Anerkjente programmerere genererer nå 70–80 % av koden automatisk, og falske videoer av politikere og kjendiser kan lages med enkle verktøy som er tilgjengelige for alle.
Teknologien vil bety en revolusjon for kunnskapsarbeid. Alle kan få sin personlige KI-assistent, og produktivitet og skaperkraft kan gjøre et byks. Samtidig er generativ kunstig intelligens notorisk upålitelig, og gjør det enkelt å masseprodusere desinformasjon.
Noen rammer er på plass, som den europeiske forordningen om kunstig intelligens (AI Act), og vi har fått en første erfaring med kraften i teknologien. Nå er det opp til norske politikere å fylle ut det som mangler.
Teknologirådet har i samarbeid med en ekspertgruppe utarbeidet forslag til 12 tiltak for Norge som tar sikte på å akselerere samfunnsnyttig innovasjon, bygge en infrastruktur for kunstig intelligens, og styrke den digitale motstandskraften i samfunnet.
Rapporten ble lansert i et åpent nettmøte den 30. mai, og vi tok en samtale med både politikere og medlemmer av ekspertgruppen for rapporten.
Rapporten kan du lese ved å følge denne lenken.
Program:
Presentasjon av rapporten
Ellen Strålberg og Jonas Engestøl Wettre, prosjektledere i Teknologirådet
Samtale med politikere og medlemmer av ekspertgruppen
Ledet av Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet
- Marit Knutsdatter Strand (Sp), medlem av Utdannings- og forskningskomiteen og leder av Stortingets teknogruppe
- Torgeir Knag Fylkesnes (SV), første nestleder i Næringskomiteen
- Tomas Norvoll (Ap), statssekretær, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
- Alfred Bjørlo (V), medlem av Næringskomiteen
- Michael Riegler, sjefsforsker ved SimulaMet
- Jon Atle Gulla, direktør for NorwAI og professor ved NTNU
