Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 25. oktober 2021
Det internasjonale klimapanelet IPCC har slått fast at verden må kutte halvparten av CO2-utslippene innen 2030 for å nå 1,5 graders-målet. Etter en liten pandemi-dupp, er verden igjen på vei mot nye utslippsrekorder. For å snu utviklingen må verden kutte fossil energi i skipsfart, tungtransport og industri der batterier er tungt og dyrt, og hydrogen er det mest lovende alternativet.
Kortrapporten som kronikken er basert på, kan du laste ned her:
Hydrogenproduksjon i Norge
Hydrogen brukes allerede i stor skala industrielt, og som drivstoff i noen nisjer, men dagens produksjon slipper ut store mengder klimagasser. Det kan isteden lages av fornybar elektrisitet og vann (grønt hydrogen), eller fra naturgass med karbonfangst og -lagring (blått hydrogen). Da blir det dyrere, men utslippsfritt. I en kommentar i DN hevdet Terje Erikstad nylig at «Grønt og blått hydrogen er et luftslott» under nåværende planer. Men det går an å velge annerledes.
Den nye regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den skal bygge opp en sammenhengende verdikjede innen hydrogen, sette et mål om årlig produksjon av blått og grønt hydrogen innen 2030, og åpner for at Statkraft blir en industriell utvikler innen grønt hydrogen. Konkretiseringen av dette kommer senere.
Norge har gode forutsetninger for produksjon av hydrogen. Grønn kraft og sterke industrimiljøer for høyteknologi kan være ryggraden i grønt hydrogen, mens naturgassreserver og oljekompetanse gir blått hydrogen. Men utviklingen går ikke av seg selv, og tre spørsmål er uavklarte:
- Hva skal Norges ambisjoner være?
Hydrogenveikartet fra juni har mål om maritime klynger, der Norge har naturlige fordeler og interesser. Statlige støtteordninger og aktive bedrifter har fått i gang flere hydrogenprosjekter. Men internasjonalt er vi fortsatt en liten aktør. Tysklands strategi støtter alle ledd fra produksjon, transport, og til bruk, på tvers av landbruk, landtransport og industri for å skape en komplett hydrogennæring. Strategien har mål om at Tyskland skal bli en leder på teknologien.
Ifølge det internasjonale energibyrået IEA må verden akselerere det grønne skiftet kraftig for å unngå katastrofal klimaforandring. En storstilt omlegging til hydrogen krever at industrien og transporten har modne løsninger innen 2030. Da må spadene i bakken fort, slik at næringen kan høste erfaring med ulike typer produksjon (grønt og blått), transport (komprimert, flytende, ammoniakk, m.m.), og bruk (industri, landtransport, maritim).
Norge kan velge å ta en sterkere rolle i utviklingen. En større satsing på hydrogennæringen i Norge har to fordeler. Den kan demonstrere en ny teknologi og gjøre det lettere for andre land å satse på den, slik som vi har sett for elbiler. Dette vil kutte utslipp. I tillegg kan Norge bidra til å forme utviklingen av næringen slik at norske aktører får en god posisjon når næringen vokser seg større. Men hydrogen er ny teknologi, og det er risiko ved en stor satsning. Det vil ta tid før de beste løsningene etablerer seg, og mye penger vil bli tapt på støtte til løsninger som feiler før det.
- Blir hydrogen bremset av oljen?
Kompetansen som kreves for produksjon og håndtering av hydrogen sammenfaller med petroleumsnæringen. Hydrogennæringen trenger leverandører av installasjonene, operatører, og produsenter av utstyr for karbonfangst og -lagring og gasshåndtering. Men det er vanskelig for en ny næring å konkurrere mot lukrative lønninger i petroleumsnæringen. Hydrogennæringen trenger både kompetanse og investeringer, som begge kan være bundet opp i en petroleumsnæring med høy aktivitet og lønnsomhet.
- Vil det finnes et marked for blått hydrogen?
Det finnes store globale markeder for hydrogen, som eksempelvis Japan, men transportkostnadene dit er høye. Norsk produksjon av blått hydrogen står og faller på et nært marked i Europa. I dag produseres kun 20 % av energien i EU fornybart, og det vil ta tid før denne produksjonen er stor nok til å lage billig grønt hydrogen. Likevel er det stor motstand mot blått hydrogen, bl.a. fra solrike land med potensial for grønt hydrogen, som Portugal og Spania.
Annet enn Norge, Canada og Australia er det få land som har forutsetning for stor produksjon av blått hydrogen. For EU vil det være fristende å støtte opp om egen hydrogenproduksjon, heller enn å importere. Men blått hydrogen kan bidra til en raskere og billigere omstilling. I Europa er det Norges energipolitikk som må overbevise EU om dette gjennom å utvikle teknologien, vise at det er mulig, og garantere for produksjonen.
Hydrogen er en viktig energibærer i alle scenarioer hvor verden unngår katastrofal oppvarming. Norge kan velge en stor satsing på hydrogen, som både kan gi stor gevinst og store tap. Men det er et veddemål på videre kutt i klimautslipp, som er retningen verden går i.
