Lenger nede kan du se en infografikk til saken.

Fiskeoppdrett er Norges tredje største eksportnæring.

– Oppdrettsnæringen har kommet langt siden de første forsøkene på slutten av 60-tallet. I dag sysselsetter næringen om lag 20 000 mennesker og har blitt en bærebjelke for mange kystsamfunn. Internasjonalt er vi i front på teknologi og utvikling, og norsk oppdrettsfisk er svært ettertraktet for sin kvalitet, forteller Jon Fixdal, prosjektleder i Teknologirådet.

Til tross for stadig mindre lus per fisk og bedre rømmingssikkerhet, er lus og rømming fortsatt næringens største utfordringer. De bidrar til at den samlede belastningen for villaksen er så stor at det er satt midlertidig stopp for tildeling av nye konsesjoner til myndighetene mener at næringen har kontroll med utfordringene.

– Storting og regjering har både uttrykt ønske om en fortsatt sterk oppdrettsnæring og at dette må skje innenfor rammene lagt i regjeringens strategi for bærekraftig havbruk. Så langt ser vi ingen åpenbar løsning.

Slik havnet norsk fiskeoppdrett på radaren til Teknologirådet. Rådet stilte spørsmålet om ny teknologi kan bidra til både å møte bærekraftkriteriene samt fortsatt utvikling av næringen.

– Vår gjennomgang viser at Norge kan være i ferd med å komme til et punkt der det vil være behov for et teknologisk sprang, over til en grunnleggende ny teknologi. Dette skjer innen alle næringer ved jevne mellomrom, fortsetter han.

– Ingen kan si med sikkerhet hvilke teknologier oppdretts­næringen vil trenge for å sikre bærekraftig drift, og for fortsatt å være verdensledende om 10 og 20 år.

Han mener næringen kan havne i en situasjon med et åpenbart behov for nye løsninger. – Dersom det ikke har vært gjort en innsats på å forberede seg for et slikt eventuelt teknologiskifte kan det slå svært uheldig ut for både næringen selv, norske kystsamfunn og norsk økonomi.

Teknologirådets ekspertgruppe peker på flere nye teknologier som interessante. Lukkede oppdrettsanlegg i sjø, der det skapes en tett fysisk barriere mellom fisken og omgivelsene, kan bli et alternativ til åpne merder. Ved å lage en tett barriere kan faren for lusepåslag og rømming reduseres.

– Det pågår interessante utviklingsprosjekter med lukkede anlegg, men det er usikkerhet knyttet til bl.a. energiregnskap, fiskevelferd og driftssikkerhet, og i hvilken grad problemene med lus og rømming vil la seg løse. Så langt har mangelen på empirisk basert kunnskap om produksjon i lukkede anlegg i sjø ført til et unyansert og lite informert offentlig ordskifte.

Fixdal mener dette har gjort det tilnærmet umulig å utvikle politikk og fremme en fornuftig bruk av denne teknologien, og at det er et stort behov for systematisk å teste hvilket potensial som ligger i disse nye teknologiene.

– Vi kan si at næringen står ved et veiskille. Det ene alternativet er å fortsette langs den hovedveien den har fulgt hittil, med fokus på kontinuerlig forbedring av alle faktorer som påvirker lakseproduksjon i åpne anlegg. Men hva skjer dersom dette ikke sikrer kontroll med næringens utfordringer og drift i tråd med regjeringens bærekraftkriterier? Alternativet er derfor samtidig å systematisk kartlegge potensialet i lukket teknologi. Vi mener dette er viktig og riktig, avslutter han.

Teknologirådet anbefaler derfor en strategi med to spor:

  • Ny satsing på umoden teknologi. Systematisk undersøkelse av potensialet for lukket teknologi og andre umodne men potensielt løfterike teknologier. Det bør være en ambisjon å teste ut 3-4 ulike konsepter med dokumentert potensial i løpet av fem år.
  • Styrke videreutviklingen av eksisterende teknologi, fôrutvikling, biologiske løsninger, bedre driftsrutiner, vaksinasjonsmetoder, osv.
Rapport:

Fremtidens lakseoppdrett

Last ned

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ