– De siste årene har vi sett mange eksempler på hvordan ny teknologi har preget politikken på Stortinget. Ofte kommer den politiske diskusjonen for sent og blir mindre relevant. Derfor trenger Stortinget en teknologiradar – en rolle jeg ønsker at Tekno-gruppen skal fylle, sier leder for gruppen, stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes.

Representanter for alle partier har meldt seg til den nye gruppen. Teknologirådet har sekretariatsfunksjonen, og bidrar med innspill og gjennomføring av møter.

Første møte ble holdt 12. mars, og samlet stortingsrepresentanter, rådgivere og eksterne deltakere til innlegg fra Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, og Ådne Cappelen, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, med påfølgende diskusjon.

Halvparten av jobbene kan forsvinne

Tore Tennøe tok utgangspunkt i en studie av Carl Frey og Michael Osborne ved universitetet i Oxford: Nesten halvparten av dagens jobber i USA kan bli erstattet av maskiner i løpet av 10–20 år. Stordata, roboter og billig regnekraft er avgjørende for automatiseringen av jobber som ikke er rutinepregede, og som vi tidligere trodde var umulige å automatisere. Eksempelvis har vi allerede fått de første førerløse bilene, kapitalforvaltning er et område hvor maskiner allerede har tatt over mange av oppgavene, og innen medisinsk diagnose gjøres det store fremskritt, fortalte Tennøe.

Den opprinnelige studien gjelder amerikanske forhold, og Tennøe mente at tallene for Norge vil ligge lavere enn for USA, og kanskje nærmere de finske tallene på ca. en tredjedel av jobbene. Studien er også gjennomført for både Sverige, Danmark og EU.

Hvilke konsekvenser får det at jobber forsvinner?

Det er ikke første gang økonomien og arbeidslivet utsettes for omveltninger; dampmaskinen og industrialiseringen er de fremste eksemplene på det. – Det som er annerledes denne gangen, er at vi får vekst som kan gi færre arbeidsplasser, ikke flere, og at endringene skjer så mye raskere enn før. Mange av middelklassens jobber innenfor salg, administrasjon og logistikk kan forsvinne, sa Tennøe.

Det gir politikerne en rekke utfordringer de må ta stilling til i årene fremover. Når det er en maskin som gjør jobben i stedet for et menneske, hva skjer da med inntektsskatten? Og hvilke typer kompetanse vil det bli bruk for i fremtiden? Debatten går både nasjonalt og internasjonalt, og det har kommet mange forslag som angår skatte-, nærings- og arbeidsmarkedspolitikk. Tennøe viste blant annet til forslag fra Thomas Piketty og Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee.

Muligheter for industri og næringsliv

Samtidig fører automatiseringen med seg nye muligheter for næringsliv og industriproduksjon i Norge. Hvis mer av produksjonen blir automatisert, vil lønnskostnadene være en mindre andel av de totale kostnadene, og Norges høye lønnsnivå blir en mindre ulempe. I tillegg har Norge en høyt utdannet befolkning som er godt i stand til å tilpasse seg fremtidens arbeidsmarked. Kleven og Ekornes er gode eksempler på det . Hvilken nærings- og innovasjonspolitikk vil dra næringslivet i riktig retning?

Nye muligheter skaper nye behov

Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå fortalte at byrået i dag gjør beregninger og analyser de aldri kunne drømt om for 30 år siden. Mens de tidligere samlet data på papirskjemaer, får de i dag tilgang til uendelig mye mer data, raskere og mer komplett enn før. Nye produkter, markeder og behov skapes fordi mulighetsrommet øker, noe som gir muligheter for ny vekst, fortalte Cappelen.

Han påpekte at teknologi rasjonaliserer bort mange jobber, men også gir nye jobber, og at det kontinuerlig skjer betydelige omstillinger uten dramatikk. Samtidig blir videreutdanning og omskolering viktig for å unngå utstøting av arbeidsmarkedet i stor stil. Et viktig spørsmål blir hvem som skal betale for dette, fremhevet han.

Styret for Stortingets Tekno-gruppe:

  • Torgeir Knag Fylkesnes, leder (SV og utdanning/forskning)
  • Heidi Nordby Lunde (H og finans)
  • Janne Sjelmo Nordås (Sp og transport)
  • Ulf Leirstein (FrP og justis)
  • Torgeir Micaelsen (Ap og helse/omsorg)
  • Line Henriette Hjemdal (KrF og næring)
  • Rasmus Hansson (MdG og energi/miljø)

Teknologirådet har sekretariatsfunksjonen, bidrar med innspill og gjennomføring av møter, og skal være en ressurs for gruppen.

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ