Dette var en av anbefalingene fra Teknologirådets prosjekt om offentlige data. Dette er data som fellesskapet allerede har betalt for, og som bør frigis slik at kunnskapen og innovasjonspotensialet kan hentes ut til det beste for fellesskapet.
Hovedtrekk i anbefalingene
- Offentlige data bør som hovedregel være gratis. Enten dataene er gratis, eller det er fastsatt en pris for dem, bør denne prisen være uavhengig av bruken av dataene. Det bør ikke spille noen rolle om dataene skal brukes til kommersiell virksomhet.
- Det offentlige bør være leverandør av rådata, og i størst mulig grad overlate utvikling av applikasjoner til markedet. Det offentlige bør ikke konkurrere med kommersielle aktører. Et unntak er tilgjengeliggjøring av enkeltoppslag på data i de tilfellene hvor publisering av hele datasett utfordrer personvernet.
- Det bør opprettes en portal som peker til de ulike datasettene hos dataeierne, etter modell av den amerikanske data.gov eller britiske data.gov.uk. Portalen bør som et minimum offentliggjøre datasett med rådata, og API-er for sanntidsdata. Portalen bør forvaltes av et organ som har ansvar både for kontakt og veiledning av de organene som eier datasettene, og for publikum som ønsker å gjenbruke data. Det bør utarbeides en veileder for dataeiere, og det bør utvikles insentiver for å offentliggjøre flest mulig datasett.
Verdifulle data
EU-kommisjonen anslår markedsverdien for offentlige data i Europa til i størrelsesorden 27 milliarder Euro. Selv om tallene i denne undersøkelsen er beheftet med usikkerhet, bekreftes tendensen gjennom rapporter og praksis fra andre land. Dette handler om datasett som kan gi folk en enklere hverdag. Det kan være vanskelig å tallfeste verdien av god tilgang til værvarsler eller togtider, eller av det å kunne se kommunens skolegrenser merket av på et kart. Men også slike ikke-kvantifiserbare gevinster bør tas med i verdivurderingen for frie offentlige data.
Enorme datamengder
Utviklingen innen informasjonsteknologi de siste ti årene har ført til en eksplosjon i mengden tilgjengelige data – både innelukket i offentlige databaser og i fri flyt på internett.
Nordmenn flest bruker i dag pc og benytter seg av tjenester som nettbank og selvangivelse på nett, og forventer å kunne finne ut av og ordne det meste på nett når og hvor det passer en selv. Dette åpner for nye og innovative tjenester basert på offentlige data – men slike tjenester forutsetter at det er mulig å få tilgang til de aktuelle datasettene.
Innovasjon, demokrati og nytte
Teknologirådet fremholder i rapporten at gratis tilgjengelige offentlige data vil komme allmennheten til gode på flere måter:
- Offentlig informasjon kan være en kilde til innovasjon, noe som igjen vil gi økte inntekter til fellesskapet.
- Enklere tilgang til data fra ulike etater gjøre det enklere å samarbeide og utveksle data på tvers av offentlige etater, og slik bidra til effektivisering av offentlig sektor.
- Det vil styrke demokratiet og gi bedre kontroll med hvordan myndigheter og forvaltning bruker sine fullmakter og midler.
- Når datasett blir tilgjengelige, gir det mulighet for tilbakemeldinger fra brukerne dersom de oppdager feil og mangler i datasettene. Slik kan man få en form for digital dugnad for bedre offentlige data.
Personvernet må settes først
Det er avgjørende å ivareta personvernet når offentlige data gjøres tilgjengelige. Det kan være vanskelig å opprettholde anonymitet når data publiseres gjennom nye profileringskanaler og verktøy for datafangst. Dersom dette ikke adresseres skikkelig, risikerer man å få et tilbakeslag for frigivelse av datasett og informasjon. Løsningen er imidlertid ikke å la være å offentliggjøre data: For enkelte datasett kan det være et alternativ å anonymisere dataene, slik Statistisk sentralbyrå gjør. For andre datasett, kan det være aktuelt å gjøre dataene tilgjengelige kun i form av enkeltoppslag, slik tilfellet er for Kjøretøyregisteret.
Klassifisering av datakvalitet
Kvaliteten på dataene bør ikke kunne brukes som en unnskylding for ikke å publisere datasett som det ellers ikke er noen grunn til å holde tilbake. Rapporten foreslår et klassifiseringssystem for datakvalitet, slik at brukerne kan ta forholdsregler og ikke benytte dataene til formål de er uegnet for. Det kan på forhånd være vanskelig å vurdere gjenbruksverdien av et datasett. Data ingen trodde var interessante kan få nytt liv i kombinasjon med andre typer data. Hovedregelen bør derfor være frislipp av alle data som ikke truer rikets sikkerhet eller den enkelte innbyggers personvern.
Følgende ekspertgruppe har deltatt i arbeidet med rapporten:
- Espen Andersen, Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI
- Håkon Wium Lie, Opera Software
- Jannicke Birkevold, Skatteetaten, Innovasjons- og utviklingsavdelingen
- Silvija Seres, Teknologirådet og Microsoft Fast
- Tom Slungaard, Norsk Eiendomsinformasjon
