antropomorfisering

eng anthropomorphism

å tilleggje teknologi som KI-system eller robotar menneskelege eigenskapar, kjensler, intensjonar og åtferd

Menneskelege trekk kan gjere system enklare og meir intuitive å samhandla med, men kan òg føre til forvirring dersom ein (feilaktig) trur at ein samtalebott kan tenkje, kjenne eller forstå personen han samhandlar med.

↑ Tilbake til oversikta


bias

eng bias

systematiske skeivheiter i eit KI-system som kan påverke resultata modellen produserer

Skeivheiter kan mellom anna oppstå som følgje av utvalet av treningsdata, korleis modellen er utvikla og trena, eller korleis han vert brukt. Det kan føre til at einskilde grupper eller perspektiv systematisk vert handsama ulikt. Det kan òg føre til at modellane genererer feilaktig, partisk eller diskriminerande innhald.

↑ Tilbake til oversikta


ChatGPT

ein KI-basert samtalebott utvikla av OpenAI

ChatGPT vart lansert i november 2022 og byggjer på OpenAIs GPT-modellar.

↑ Tilbake til oversikta


dataforgifting

eng data poisoning

manipulering av treningsdata som gjer at ein KI-modell lærer feil, utviklar skeivheiter eller vert meir utsett for åtak

Dataforgifting kan førekomme både i datainnsamlinga og i sjølve treningsprosessen.

↑ Tilbake til oversikta


digital førestillingsevne

eng digital imagination

evna til å førestille seg korleis digitale teknologiar kan brukast på nye måtar i arbeid, tenester og samfunn

Uttrykket er mellom anna teke i bruk av Kompetansebehovsutvalet, som skildrar digital førestillingsevne som ein nødvendig kompetanse for at Noreg skal lukkast med digital omstilling.

↑ Tilbake til oversikta


direkte instruksjonar

eng zero-shot prompting

når ein skriv ein instruksjon utan døme og språkmodellen genererer eit svar basert på data han allereie er trena på

Dette er den enklaste forma for instruksjon. Sjå òg instruksjonar med eitt døme og instruksjonar med fleire døme.

↑ Tilbake til oversikta


dritifisering/skitifisering

eng enshitification

gradvis forringing av digitale tenester eller plattformer som følgje av selskapa sitt ønske om å maksimere brukarengasjement og profitt

Uttrykket vart først teke i bruk av forfattaren Cory Doctorow. Dritifiseringa skjer ofte stegvis. Først vert du lokka inn med gode (og ofte gratis) tenester. Seinare vert tenesta tilpassa til fordel for betalande brukarar. Til slutt fell kvaliteten for alle, medan selskapa maksimerer fortenesta.

↑ Tilbake til oversikta


finjustering

eng fine-tuning

ein teknikk der ein allereie førehandstrena språkmodell vert trena vidare på eit mindre, spesialisert datasett for å tilpasse visse oppgåver eller bruksområde

Ein språkmodell kan til dømes finjusterast på domsavgjerder for å oppsummere rettspraksis og gje juridiske råd, eller på helsedata for å finne samanhengar i helsejournalar og stille diagnosar.

↑ Tilbake til oversikta


flyttalsoperasjonar per sekund

eng floating point operations per second (FLOPS)

måleining for ytinga til ein datamaskin, oppgjeven som flyttalsoperasjonar han kan utføre per sekund

Høg FLOPS-verdi tyder stor reknekapasitet, noko som er viktig for trening og bruk av avanserte språkmodellar og annan generativ KI.

↑ Tilbake til oversikta


førehandstrening

eng pre-training

den innleiande fasen for trening av ein språkmodell, der modellen lærer generelle mønster og samanhengar

Modellen vert trena på store mengder data og lærer å føreseie neste del av teksten. Slik lærer han statistiske mønster og strukturar i språket før han eventuelt vert finjustert for visse føremål.

↑ Tilbake til oversikta


forsterka læring med menneskeleg tilbakemelding

eng reinforcement learning from human feedback (RLHF)

ein teknikk for å tilpasse ein KI-modell ved å bruke menneskeleg vurdering av svara til modellen som tilbakemelding i treninga

Menneske vurderer eller rangerer ulike svar frå modellen. Desse vurderingane vert brukte til å trene modellen til å gje svar som i større grad samsvarar med menneskelege preferansar og forventningar, til dømes om kva som er nyttig, relevant eller trygt.

↑ Tilbake til oversikta


framveksande eigenskapar

eng emergent abilities

eigenskapar som vert synlege når ein KI-modell vert skalert opp

Det kan til dømes vere at ein språkmodell brått vert monaleg betre til å løyse visse typar matematikkoppgåver når han når ei viss storleik. Det er likevel omstridt om slike eigenskapar faktisk oppstår brått, eller om dei kan koma av gradvise forbetringar som først vert synlege når dei vert målte på ein viss måte.

↑ Tilbake til oversikta


fritert (kokt) hjerne

eng brain fry

mental utmatting forårsaka av KI-bruk i eit omfang som overstig den kognitive kapasiteten til brukaren

↑ Tilbake til oversikta


generativ kunstig intelligens

eng generative artificial intelligence

KI som kan generere nytt innhald, som til dømes tekst, bilete, lyd, video og programkode

Generativ KI lærer mønster og samanhengar frå store mengder treningsdata og bruker dei til å produsere nytt innhald som svar på ein instruksjon.

↑ Tilbake til oversikta


grunnmodellar

eng foundation models

store, førehandstrena KI-modellar som kan tilpassast til mange ulike oppgåver og bruksområde

Dei vert kalla grunnmodellar fordi dei fungerer som eit grunnlag som mange ulike KI-system og tenester kan byggjast vidare på.

↑ Tilbake til oversikta


hallusinasjon

eng hallucination

når eit KI-system produserer innhald som verkar truverdig, men som er gale eller oppdikta

Språkmodellar genererer tekst ut frå statistiske mønster i data og kontrollerer ikkje om informasjonen dei produserer, er sann. Dei kan difor dikte opp fakta, kjelder eller referansar.

↑ Tilbake til oversikta


hjerneròte

eng brainrot

mental sløvheit og nedsett konsentrasjonsevne på grunn av overdriven eksponering for digitalt innhald av låg intellektuell verdi på nett

Det engelske ordet brainrot vart kåra til årets ord i 2024 av Oxford University Press. I 2025 vart meme-varianten Italian brainrot populær. Dette fenomenet er kjenneteikna av absurde KI-genererte skapningar med pseudo-italienske namn og uttrykk. Vert òg omtalt som digital hjernetåke.

↑ Tilbake til oversikta


instruks

eng prompt

tekst, kommando eller annan informasjon som vert gjeven til ein KI-modell for å styre kva han skal gjere eller generere

Ein instruks kan mellom anna innehalde eit spørsmål, ei oppgåve, bakgrunnsinformasjon eller døme på ønskt resultat. Utforming av instruksjonar for å oppnå betre resultat vert omtalt som «effektiv instruksjonsutforming» (på engelsk prompt engineering).

↑ Tilbake til oversikta


instruks med eitt døme

eng one-shot prompting

ein instruks der ein gjev eitt døme på ønskt svar, brukt i meir komplekse situasjonar eller når svaret skal oppfylle spesifikke kriterium

Det valde dømet rettleier språkmodellen slik at han genererer eit ønskt svar. Sjå òg direkte instruks og instruks med fleire døme.

↑ Tilbake til oversikta


instruks med fleire døme

eng few-shot prompting

ein instruks der ein gjev fleire døme på ønskt svar, brukt når eitt døme ikkje er nok

Dei valde døma hjelper modellen å forstå konteksten betre og levere meir presise svar. Sjå òg direkte instruksjonar og instruksjonar med eitt døme.

↑ Tilbake til oversikta


KI-agent

eng AI agent

KI-system utforma for å utføre ei viss oppgåve eller eit visst sett av oppgåver på eiga hand

↑ Tilbake til oversikta


KI-avkleding

eng AI undressing

KI-basert manipulering av bilete eller videoar for å framstille personar nakne eller i seksualiserte situasjonar

Fenomenet vert rekna som ei form for djupforfalsking (deepfake) og har aktualisert debattar om seksuell trakassering og personvern. Tenesta Grok har fått mykje kritikk for å tillate generering av seksualiserte bilete av kvinner og barn.

↑ Tilbake til oversikta


KI-samtalebottar

eng AI chatbots

KI-tenester utvikla for dialog med menneske

I motsetnad til tradisjonelle samtalebottar, som i stor grad er baserte på førehandsdefinerte reglar og svar, kan KI-baserte samtalebottar tolke førespurnader, vurdere samanhengar og generere svar tilpassa den einskilde. Mange KI-samtalebottar kan søkje på nett, uttrykkje empati og hugse tidlegare samtalar.

↑ Tilbake til oversikta


KI-bløff

eng AI bluffing

når eit KI-system framstiller eigne evner som betre enn dei eigentleg er

Uttrykket vert brukt i samband med testing av kapasitetane og evnene til KI-modellar, og viser til det motsette av strategisk underprestasjon (på engelsk sandbagging), som går ut på at systema underpresterer for å få belønning.

↑ Tilbake til oversikta


KI-generert jobbskvip

eng AI workslop

KI-generert innhald på arbeidsplassen som ser profesjonelt ut, men som held låg kvalitet og er til lite nytte

Arbeidsskvipet kan vere alt frå tekst og kode til KI-agentar som genererer unyttige resultat. Konseptet vart skildra av Harvard Business Review, og spelar på uttrykket KI-skvip (på engelsk AI slop).

↑ Tilbake til oversikta


KI-individualisme

eng AI individualism

individualisme som oppstår når menneske i aukande grad bruker KI-tenester til å fylle sosiale funksjonar som tidlegare vart dekte av mellommenneskelege relasjonar

Uttrykket vart først teke i bruk av norske forskarar for å skildre verknadene av at menneske i aukande grad bruker KI-tenester som personleg rådgjevar, diskusjonspartnar, ven, kjæraste og liknande. Ifølgje forskarane kan auka bruk av KI-samtalebottar kome til å gjere menneske mindre avhengige av samhandling med andre menneske, og dermed føre til meir individualisme.

↑ Tilbake til oversikta


KI-psykose

eng AI psychosis / AI-induced psychosis

tilstand som kan oppstå når personar utviklar eller får forverra vrangførestillingar, paranoia eller andre psykoselignande symptom ved bruk av KI-samtalebottar

↑ Tilbake til oversikta


KI-skvip

eng AI slop

KI-generert innhald av låg kvalitet som vert spreidd på nett

KI-skvip vert òg omtalt som KI-søppel eller KI-sørpe.

↑ Tilbake til oversikta


KI-sverm

eng AI swarms

nettverk av KI-agenter som samarbeider, koordinerer og opptrer samla for å nå felles mål, ofte ved å etterlikne menneskeleg åtferd og operere relativt sjølvstendig på tvers av digitale plattformer

Vert ofte assosiert med avanserte cyberåtak og KI-drivne påverknadsoperasjonar.

↑ Tilbake til oversikta


KI-ven

eng AI companion / AI friend

KI-teneste som simulerer eit personleg tilhøve med brukarar og difor blir opplevd som ein ven

Felles for dei sosiale KI-tenestene er at dei alltid er tilgjengelege, på tilbodssida og ofte smiskande og stadfestande overfor brukaren.

↑ Tilbake til oversikta


kognitiv latskap

eng cognitive sloth / cognitive surrender

å overlate krevjande tankeprosessar til kunstig intelligens i staden for å utføre dei sjølv

Dette kan gje raske resultat av varierande kvalitet og samstundes svekkje læring, forståing og utvikling av eigne kognitive ferdigheiter.

↑ Tilbake til oversikta


kunstig generell intelligens

eng artificial general intelligence (AGI)

eit KI-system med evne til å lære, resonnere og nytte kunnskap på tvers av ulike oppgåver og område, på nivå med eller over menneskeleg intelligens

Medan dagens KI-system har avgrensa eigenskapar, viser kunstig generell intelligens til KI med meir generell kompetanse som kan nyttast på tvers av ulike oppgåver og område. Slike KI-system finst førebels ikkje. Det finst heller ingen allment godteken definisjon av kunstig generell intelligens, og det er usemje om kva som skal til for å oppnå det.

↑ Tilbake til oversikta


kunstig nærleik

eng artificial intimacy

kjenslemessig tilknyting, nærleik eller intimitet til KI-system, som samtalebottar eller virtuelle vener

Opplevinga kan gje ei kjensle av støtte og kontakt, men ekte gjensidigheit manglar fordi relasjonen er styrt av algoritmar og KI-system som simulerer menneskeleg åtferd, kjensler og relasjonar.

↑ Tilbake til oversikta


multimodal

eng multimodal

ein KI-modell som kan handsame fleire typar data, som tekst, bilete, lyd og video

Ein multimodal modell kan kombinere informasjon frå ulike datatypar. Han kan til dømes analysere eit bilete og svare på spørsmål om innhaldet, eller handsame både tale og tekst. Dette skil han frå ein unimodal modell, som berre handsamar éin type data.

↑ Tilbake til oversikta


nøktern KI

eng frugal AI

tilnærming til utvikling og bruk av KI der ein tek sikte på minst mogleg bruk av energi, data og rekneressursar utan at det går på kostnad av yting

↑ Tilbake til oversikta


merksemdsutvinning

eng attention fracking

utforming av digitale plattformer eller KI-system med sikte å maksimere tidsbruken og merksemda til brukaren ved hjelp av designgrep, funksjonar og algoritmestyring

Uttrykket fracking viser til ein metode i olje- og gassutvinning der ein skaper sprekkar i berggrunnen ved hjelp av høgt trykk for å utvinne olje og gass (på norsk ofte omtalt som frakturering).

↑ Tilbake til oversikta


overført læring

eng transfer learning

ein metode der kunnskap ein KI-modell har lært gjennom éi oppgåve eller eitt datasett, vert brukt som utgangspunkt for å løyse ei ny, relatert oppgåve

Overført læring gjer det mogleg å tilpasse ein eksisterande modell til nye oppgåver utan å trene ein ny modell frå botnen av. Dette kan redusere behovet for treningsdata, reknekapasitet og tid.

↑ Tilbake til oversikta


parametrar

eng parameters

vekter og skeivheiter i ein KI-modell som avgjer korleis modellen handsamar informasjon og produserer resultat

Gjennom trening vert parameterverdiane justerte slik at modellen lærer mønster i treningsdataa. Talet på parametrar seier noko om modellen sin kapasitet til å lære komplekse mønster, men fleire parametrar gjev ikkje alltid ein betre modell.

↑ Tilbake til oversikta


prosessering av naturleg språk

eng natural language processing

sjå språkteknologi

↑ Tilbake til oversikta


samsvarsproblemet

eng the alignment problem

utfordringa med å sikre at eit KI-system ter seg i samsvar med menneskelege verdiar, intensjonar, mål og preferansar

Å løyse samsvarsproblemet inneber å handtere og redusere risikoen for at systemet ter seg skadeleg eller uføreseieleg, anten på grunn av dei måla det er programmert med eller fordi systemet mistyder desse måla.

↑ Tilbake til oversikta


smiskande KI

eng sycophantic AI

KI-samtalebottar som tilpassar svara sine til det brukaren ønskjer å høyre, ofte gjennom å vere ettergjevande, smiskande, stadfestande eller ukritiske i staden for å gje nøkterne eller gjennomtenkte svar og vurderingar

↑ Tilbake til oversikta


sperrer

eng guardrails

tekniske eller organisatoriske avgrensingar som skal styre korleis eit KI-system kan brukast og kva det kan generere

Ei sperre kan samanliknast med eit autovern på ein motorveg som definerer breidda på vegen og hindrar køyretøy i å svinge utfor. Slike sperrer kan fungere som tryggingstiltak som sikrar at KI-system opererer innanfor definerte grenser og følgjer visse reglar eller prinsipp. Dei kan medverke til å hindre at systema produserer skadeleg, partisk eller uønskt innhald eller prediksjonar.

↑ Tilbake til oversikta


språkteknologi

eng natural language processing

eit breitt felt innan datavitskap og lingvistikk der ein fokuserer på samspelet mellom datamaskinar og menneskeleg språk

Feltet omfattar både skriftleg og munnleg språk og dekkjer teknikkar og oppgåver som språkforståing, språkgenerering, maskinomsetjing, taleattkjenning, tekst-til-tale-system, tekstklassifisering, samtalebottar, sentimentanalyse og automatisert tekstgenerering. Orda språkteknologi, språkteknikk og prosessering av naturleg språk vert ofte brukte om kvarandre.

↑ Tilbake til oversikta


stiloverføring

eng style transfer

metode der generativ kunstig intelligens vert brukt til å overføre stil eller uttrykksform frå ei kjelde til ein annan type digitalt innhald

I samband med bilete kan det til dømes gå ut på å generere ein illustrasjon med uttrykk frå ei viss kunstretning eller ein viss kunstnar, gjennom fargar, tekstur og penselstrøk. I tekstsamanhang Kan det gå ut på å skrive om til ein viss tone, sjanger eller språkleg stil. Ordet vart særleg kjent gjennom «Studio Ghibli-bølgja», der KI-verktøy vart brukte til å generere bilete inspirerte av dei japanske animasjonsfilmane.

↑ Tilbake til oversikta


stokastiske papegøyer

eng stochastic parrots

ein kritisk metafor for språkmodellar, som peiker på at dei kan produsere overtydande språk ved å gje att statistiske mønster i treningsdataa utan å forstå innhaldet slik menneske gjer

Omgrepet vart introdusert av forskarane Emily Bender, Timnit Gebru, Angelina McMillan-Major og Margaret Mitchell i 2021. «Stokastisk» viser til at språkmodellar bruker sannsyn når dei genererer tekst, medan «papegøye» viser til evna til å gje att språk utan menneskeleg forståing.

↑ Tilbake til oversikta


store språkmodellar

eng large language models

KI-modellar som er trena på svært store mengder tekst for å handsame og generere naturleg språk

Store språkmodellar lærer statistiske mønster og samanhengar i treningsdataa og bruker dei til å føreseie og generere tekst. Modellane kan mellom anna svare på spørsmål, oppsummere og omsetje tekst og generere nytt innhald.

↑ Tilbake til oversikta


strategisk underprestasjon

eng sandbagging

når eit KI-system presterer dårlegare enn det er i stand til, for å skjule evnene sine under testing og evaluering

Slik systemåtferd kan oppstå når systemet får påskjøning for visse resultat, og det å skjule evnene sine er ein effektiv strategi for å få påskjøninga. Slik åtferd i KI-system er det motsette av strategisk KI-bløff (på engelsk AI bluffing).

↑ Tilbake til oversikta


superintelligens

eng superintelligence

teoretisk idé om ein type intelligens i maskinar som overgår menneskeleg intelligens på alle eller dei fleste område, og som kan løyse komplekse oppgåver innan vitskap, fysikk, teknologi, strategi og kreativitet raskare og betre enn menneske

Det finst mange ulike definisjonar av superintelligens, både av kva det inneber, og når og korleis det eventuelt kan oppstå. Ekspertane er òg usamde om superintelligens i det heile er mogleg. Visjonen om superintelligens er nærare skildra i Teknologirådet sin rapport Superintelligens, makt og menneskerettar.

↑ Tilbake til oversikta


syntetiske data

eng synthetic data

kunstig genererte data som etterliknar eigenskapar og mønster i verkelege data

Syntetiske data kan vere tekst, bilete, lyd, video eller strukturerte data, og kan mellom anna brukast til å trene og teste KI-modellar. Dei kan redusere behovet for å bruke verkelege data, til dømes når slike data er sensitive, dyre eller vanskelege å få tilgang til.

↑ Tilbake til oversikta


tekoligark

eng tech oligarch

eigar av teknologiselskap som har stor grav av kontroll over den digitale teknologien og dermed stor politisk og økonomisk innverknad

Språkrådet kåra tekoligark til årets ord i 2025.

↑ Tilbake til oversikta


teorien om det daude internettet

eng the dead internet theory

teorien om at internett gradvis døyr fordi menneskeleg aktivitet vert skifta ut med automatiserte bottar, algoritmar og KI-generert innhald

Teorien oppstod som ein konspirasjonsteori på slutten av 2010-talet, men har fått fornya aktualitet med framveksten av generativ KI og KI-agentar, som gjer det lettare å masseprodusere innhald og etterlikne menneskeleg aktivitet på nett.

↑ Tilbake til oversikta


token

eng tokens

mindre einingar av tekst som ord, stavingar, bokstavar eller teikn som språkmodellar bruker for å «forstå» og generere tekst

Kor mange tokens eit ord vert delt inn i, er avhengig av kor vanleg eller kjent ordet er for modellen. Korte og vanlege ord kan utgjere eitt token, medan lengre eller uvanlege ord ofte vert delte opp i fleire. Talet på token vert òg brukt til å måle kor mykje tekst ein språkmodell kan handsame på ein gong (det såkalla kontekstvindauget til modellen) og til å rekne ut kostnaden med bruk av mange KI-tenester.

↑ Tilbake til oversikta


transformer

eng transformer

ein type nevralt nettverk som kan finne og vekte samanhengar mellom ulike delar av dataa

Transformerarkitekturen vart introdusert av Google-forskarar i 2017 og har vorte grunnlaget for dei fleste moderne store språkmodellar, mellom anna GPT-modellane. Arkitekturen gjer det mogleg å analysere korleis ulike delar av ein tekst heng saman, òg når ord eller uttrykk står langt frå kvarandre.

↑ Tilbake til oversikta


unimodal

eng unimodal

ein KI-modell som kan handsame éin type data, som tekst, bilete eller lyd

Ein unimodal modell kan til dømes handsame tekst for å klassifisere eller generere tekst, eller analysere bilete for å kjenne att objekt. Dette skil han frå ein multimodal modell, som kan handsame fleire typar data.

↑ Tilbake til oversikta


vibbekoding

eng vibe coding

arbeidsmåte i programutvikling der utviklaren i stor grad overlèt kodinga til eit KI-verktøy, basert på skildringar i naturleg språk

Uttrykket vart popularisert av KI-forskaren Andrej Karpathy i 2025.

↑ Tilbake til oversikta

Nyhetsbrev

Med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling