Først publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 23. september 2024
Nylig hevdet Donald Trump at Harris-kampanjen hadde brukt kunstig intelligens (KI) for å blåse opp antall tilhengere på et valgarrangement i Detroit. Anklagene ble raskt tilbakevist av pressebilder og uavhengige faktasjekkere. Bare en uke senere brukte Trump selv KI-genererte bilder for å gi inntrykk av at superstjernen Taylor Swift og hennes fanskare støtter opp om hans kandidatur.
Dette viser sprengkraften til kunstig intelligens for politikken: Den som ønsker å villede offentligheten kan både så tvil om hva som er virkelig, og konstruere en alternativ sannhet. For å sikre at kunstig intelligens blir tatt i bruk på en forsvarlig måte i den norske valgkampen, bør de norske politiske partiene utarbeide felles spilleregler for bruk av teknologien.
Supervalgår med ny teknologi
Det har vært stor spenning knyttet til bruken av generativ kunstig intelligens i supervalgåret 2024, hvor halve verdens befolkning går til valg. Det har blitt billigere og enklere å skape eller manipulere digitalt medieinnhold som bilder, film, tekst og lydklipp av stemmer. Kvaliteten kan være høy, og forskning viser at stadig flere ikke klarer å se forskjell på hva som er falskt og ekte på nett. Det som ser realistisk ut, trenger ikke lenger å være autentisk.
Så hva er status for valgåret så langt? Vi har sett mange eksempler på at KI-generert propaganda, parodi og politisk satire går viralt på sosiale medier, fra videoen som parodierer og kloner stemmen til presidentkandidat Harris, til den indonesiske diktatoren som ble vekket opp fra de døde for å drive valgkamp. Dansk Folkepartis KI-genererte video av statsminister Mette Fredriksen som ville avskaffe diverse høytider, har skapt debatt i vårt naboland.
Selv om millioner så forfalskede bilder og videoer på nett under den indiske valgkampen, var det i all hovedsak snakk om cheapfakes av relativt lav kvalitet. I India ble valgkamptaler simultanoversatt på en rekke språk og dialekter ved hjelp av kunstig intelligens. Dette viser hvordan teknologien også kan by på muligheter til å nå flere med politiske budskap.
Generativ kunstig intelligens har neppe vært utslagsgivende i valgene som har blitt gjennomført hittil i år. Det kan blant annet skyldes at sosiale medie-plattformer og redaktørstyrte medier har vært raske med å faktasjekke, merke og slå ned på falsk, KI-generert informasjon.
Behovet for spilleregler
Neste år er det stortingsvalg i Norge. Bruksområdet for kunstig intelligens i valgkamp blir stadig utvidet, reguleringene er få og de store teknologiselskapene vingler i sin håndtering av politisk bruk av kunstig intelligens. Humorister, nettroll og interessegrupper kan få helt nye muligheter til å slå seg løs med generativ KI, og bruken vil sikkert både skape latter og kontroverser. Men de politiske partiene har en særskilt posisjon når det gjelder tillit til informasjon i valgkampen, og det er naturlig å stille andre krav til deres egen bruk av kunstig intelligens.
I Teknologirådets ferske rapport Generativ kunstig intelligens i Norge foreslår vi derfor at de politiske partiene bør bli enige om felles spilleregler, slik de europeiske partiene gjorde i forkant av valget til Europaparlamentet i juni.
I dette arbeidet bør partiene blant annet legge vekt på åpenhet om bruken av kunstig intelligens, og å merke KI-generert innhold tydelig. De bør også bli enige om hvilke typer bruk av kunstig intelligens som er uakseptabel i valgkamp, og vurdere risiko før de tar i bruk nye KI-verktøy.
Forutsigbare og klare spilleregler som de politiske partiene forplikter seg til, vil gjøre det enklere å vite hva som er KI-generert og ikke. Det kan sikre tillit til informasjonen som spres under valgkampen, og motvirke misbruk av de nye KI-verktøyene.
