Denne oversikten ble utarbeidet til markeringen av den internasjonale personverndagen i januar 2023. Du kan se opptaket fra møtet på vår konto på Vimeo ved å trykke her.
Dette skjedde i 2022:
Omdiskutert strømming av idrett satt på pause
NRK meldte at tusenvis av barn og unge filmes under idrettsarrangementer, på bekostning av både sikkerhet og personvern. Tanken bak opptakene var å gjøre idrettsarrangementer tilgjengelige for flere – også under koronapandemien, da det var begrensede muligheter for publikum i hallen.
Opptak fra kamper og treninger endte dermed opp på sosiale medier, uten at verken de som ble filmet eller deres foresatte hadde fått mulighet til å reservere seg. Kampene ble strømmet av selskapet MyGame, i partnerskap med TV2 og mediekonsernet Amedia.
Teknologien bak er avansert: Flere kameraer filmer et panoramabilde av banen, og kunstig intelligens brukes til å lage et utsnitt som følger hendelsene på banen. I utgangspunktet skal systemet zoome ut ved stopp i spillet, men dette fungerer ikke alltid som det skal. En slåsskamp som involverte blant andre en 12-åring ble liggende på nettsidene i en uke. Det gjorde ikke saken bedre at kameraene kom fra det omstridte, kinesiske selskapet Hikvision. Filmingen er nå satt på pause for de unge.
Robot-bilder fra do endte opp på Facebook
En rekke bilder tatt av robotstøvsugeren Roomba i private hjem kom på avveie. Det mest oppsiktsvekkende var et bilde av en kvinne som sitter på toalettet. Bildene kom ifølge det amerikanske selskapet fra testmodeller som ble brukt til å trene opp kunstig intelligens. Over to millioner bilder ble sendt til selskapet Scale AI, som skulle merke bildene manuelt for å trene kunstig intelligens i støvsugeren til å kjenne igjen ulike objekter som for eksempel en stol, en katt eller en TV. Ansatte har så delt bilene videre gjennom private grupper på Facebook og i chattetjenesten Discord.
De fleste norske hjem er i ferd med å bli smarte, og det har vært en særlig stor vekst i salget av robotstøvsugere de siste tre årene, med et forventet salg på 200 000 i Norge i 2022, ifølge en markedsundersøkelse. Stadig mer av teknologien vi omgir oss med er koblet på nett og med det øker også risikoen for at data om oss havner på avveie.
Kinesiske TikTok på topp blant unge i Norge
TikTok har hatt enorm vekst, og det er i dag 1,2 millioner brukere av appen i Norge. Dermed er TikTok den femte største sosiale medieplattformen i Norge, ifølge IPSOS. I 2022 gikk TikTok forbi både Facebook, Instagram og YouTube i antall daglige brukere for aldersgruppen 18–29 år.
Den store veksten har også tydeliggjort en rekke personvernutfordringer. I USA er det blitt forbudt for offentlig ansatte å ha TikTok på tjenestetelefoner, av frykt for spionasje og datainnsamling. Amerikanerne vurderer også et nasjonalt forbud mot TikTok i landet. Forbes avdekket nylig hvordan TikToks moderselskap ByteDance overvåket en av deres journalister.
Forbud mot adferdsbasert markedsføring mot barn
Den nye EU-loven Digital Services Act forbyr adferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge, og bruk av sensitive personopplysninger i markedsføring. De digitale plattformselskapenes annonseringsmuligheter har dermed blitt innskrenket. Stortinget har bedt regjeringen utrede om forbudet kan og bør utvides til flere brukergrupper i Norge.
Forordningen, som også vil bli norsk lov, skal gjøre teknologigigantene ansvarlige for spredning av ulovlig innhold på nett, og beskytte nettbrukernes grunnleggende rettigheter. Den forbyr manipulerende design, og stiller krav til risikohåndtering, åpenhet om innholdsmoderering og innsyn i algoritmer.
EU vil stoppe Metas forretningsmodell
I bytte mot å få bruke sosiale medieplattformer som Facebook og Instagram gratis, må brukerne i dag gi fra seg store mengder persondata, som teknologiselskapene fritt kan bruke til profilering og markedsføring. Denne praksisen er omstridt. På tampen av 2022 konkluderte det europeiske Personvernrådet (EDPB) med at Metas markedsførings- og annonseringspraksis er i strid med personvernforordningen. Det skal altså være mulig å bruke digitale plattformer uten å bli eksponert for reklame som målrettes basert på persondata og sporing av nettaktivitet.
Konklusjonen førte til at det irske datatilsynet omsider, etter en saksbehandlingstid på fire og et halvt år, ga en bot til Meta på nesten 4 milliarder kroner for brudd på loven. Meta har varslet at de vil anke dommen i det irske rettssystemet.
Det kan ta flere år før vi får en endelig avgjørelse i saken, men presset mot forretningsmodellen fortsetter inn i 2023.
Personvernkommisjonen etterlyser en nasjonal personvernpolitikk
I september 2022 leverte Personvernkommisjonen sin rapport. Den slår fast at digitaliseringen av samfunnet har skjedd på bekostning av personvernet. Kommisjonen etterlyser en helhetlig nasjonal personvernpolitikk. Årlige redegjørelser til Stortinget, krav til offentlige innkjøp og utredning av et forbud mot atferdsbasert markedsføring er blant de 140 tiltakene som kommisjonen foreslår.
Kommisjonen roper spesielt varsku om barn og unges personvern. Digitale hjelpemidler, utviklet og levert av internasjonale teknologigiganter, er utbredt i skoler og barnehager. Det kan, ifølge kommisjonen, føre til at barn og unges personopplysninger havner på avveie og at de blir «handelsvare» for internasjonale teknologiselskaper.
Regjeringen har varslet at de vil følge opp kommisjonens rapport med en nasjonal personvernstrategi.
Dette følger vi med på i 2023:
Blir ansiktsgjenkjenning forbudt i Europa?
EU forhandler i disse dager om lovforslaget Artificial Intelligence Act (AI Act). Ett av punktene gjelder et mulig forbud mot ansiktsgjenkjenning i sanntid på offentlig sted. Rammene for forbudet diskuteres, for eksempel hvilke unntak som skal gjelde – som søk etter kriminelle og savnede barn – og om forbudet skal gjelde for både privat og offentlig sektor.
Lovforslaget legger opp til å forby bruk av kunstig intelligens som utgjør uakseptabel risiko, som bruk av sosiale poengsystemer for å kategorisere folk, og strengt regulere bruk av teknologien som utgjør høy risiko for helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter. Det foreslås også krav om merking av innhold som bilder, lyd og video laget ved hjelp av kunstig intelligens. Loven skal etter planen bli ferdigforhandlet i 2023. Dersom EU lykkes med forhandlingene, vil AI Act bli verdens første generelle lovverk for kunstig intelligens.
Vil PST få samle data fra sosiale medier?
Regjeringen har foreslått at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne lagre, systematisere og analysere all åpent tilgjengelig informasjon på nett i fem år. Det vil for eksempel gjelde informasjon om personers deltakelse i diskusjoner og offentlige kommentarfelt i sosiale medier, men ikke e-post eller informasjon fra lukkede og passordbeskyttede grupper. PST ba i utgangspunktet om å få lagre informasjonen i 15 år, noe Høyre også har tatt til orde for.
Forslaget har møtt kritikk fra flere hold. Norges institusjon for menneskerettigheter påpeker at dersom PST får utvidede fullmakter, må det også innføres bedre kontrollmekanismer. Datatilsynet er også kritiske til forslaget.
Regjeringens forslag skal behandles på Stortinget med oppstart i løpet av våren.
Blir Europa og USA enige om å utveksle persondata?
Schrems II-dommen fra 2020 slo fast at overføring av persondata fra Europa til USA var ulovlig. Amerikanske etterretningslover ga rett til innsyn i persondata fra Europa, i strid med personvernforordningen. Datatilsynene i Danmark, Østerrike, Italia og Frankrike har derfor slått fast at Google Analytics ikke uten videre kan brukes lovlig i Europa.
EU-kommisjonen og USA har nå forhandlet fram en ny avtale som skal begrense amerikanske myndigheters rett til å få innsyn i persondata fra Europa. Det europeiske Personvernrådet (EDPB) og Europaparlamentet skal nå uttale seg, før avtalen skal godkjennes av EU-kommisjonen, mest sannsynlig i første halvdel av 2023.
Personvernaktivisten Max Schrems og hans organisasjon NOYB har allerede varslet at de vil prøve den nye avtalen i EU-domstolen. Det gjenstår å se om en tredje Schrems-dom vil stikke kjepper i hjulene for dataoverføring til USA.
Kommer Apple-brillene vi venter på?
Høsten 2022 lanserte Meta VR-brillene Quest Pro. De er avanserte, men tunge og ukomfortable, og mangler dessuten programvare til å bli den nye PC-en eller spillkonsollen. Mange setter i stedet sin lit til at Apple skal klare å designe brillen som gjør at metaverset blir befolket for alvor. Brillen skal fange opp våre bevegelser, lyd- og synsinntrykk og omgivelser, og legge et digitalt lag på omverdenen, slik filtre på Snapchat og Pokémon Go er tidlige eksempler på.
For å gi en realistisk følelse av at vi beveger oss i en virtuell verden, vil brillene måtte registrere hvordan vi beveger oss, fester blikket, og reagerer fysisk. Sansene blir digitalisert, analysert og lagret. Er det mulig å gjøre dette uten at personvernet går på trynet? Det er like spennende som spørsmålet om når Apple-brillene kommer.
