Rekordhøye norske klimagassutslipp, sammen med tegn på en akselererende, negativ klimautvikling, viser at vi trenger en mer ambisiøs politikk. Vi har ikke klart å snu utviklingen så langt. Vi må iverksette ”Plan B”, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet.
Klimautfordringene vil påvirke konkurranseforhold, forretningsmuligheter, kostnader og omdømme i forhold til hvordan virksomheter klarer å redusere utslipp i sine verdikjeder.
– Virksomheter som raskt tilpasser seg lavutslippsøkonomiens krav vil få konkurransefordeler. Med en ambisiøs politikk kan Norge bli en vinner i lavutslippsøkonomien, utfordrer Tennøe.
Omstilling innen 2020
En ”Plan B” for norsk klimapolitikk må:
- gi kraftigere og raskere reduksjon av innenlands utslipp, og
- stimulere omstilling av norsk næringsliv til lavutslippsøkonomiens krav og muligheter
Tidsperspektivet for Plan B bør være 2020. EU har åpnet opp for utslippsreduksjoner opp til 30 prosent i dette tidsrommet. ”Plan B” bør være minst like ambisiøs.
– Desto tidligere vi starter, desto flere år kan nasjonale utslippsreduksjoner fordeles over, og desto større konkurransekraft kan norske virksomheter få i forhold til virksomheter som venter med omstillingen. De som venter må forberede seg på en langt raskere og mer smertefull omstilling når den først kommer, og risikerer å møte veggen slik som amerikansk bilindustri, advarer Tennøe.
Målrettet og krevende omstilling
Hvordan kan norske myndigheter stimulere omstillingen av norsk næringsliv? Hvilke mål bør vi sette oss, og hvordan bør virkemidler brukes? Dette er spørsmål som drøftes i Teknologirådets rapport ”Plan B” – verdiskaping for lavutslippsøkonomien. Rapporten ble overrakt Stortingets Energi- og miljøkomité, ved leder Gunnar Kvassheim, på et åpent møte tirsdag 24. februar 2009.
Rapporten peker på tre sektorer som vil være avgjørende for en norsk omstilling til lavutslippsøkonomien:
- Olje- og gass
- Materialproduksjon
- Ny fornybar energi
Olje- og gassnæringen og norsk industri står til sammen for over 50 prosent av norske klimagassutslipp. Det er altså en nær sammenheng mellom omstilling av næringslivet og kutt i nasjonale utslipp.
Rapporten peker spesielt på rollen til lokomotiver som StatoilHydro og Statkraft.
StatoilHydro som lokomotiv for klimaomstilling
StatoilHydro er uten sammenligning den dominerende aktøren på norsk sokkel, og har en svært viktig lokomotivfunksjon i norsk næringsliv. Prioriteringene selskapet gjør med hensyn til forretnings- og teknologiutvikling vil ha store konsekvenser både for norske utslipp og for utvikling av ny kompetanse og nye næringer.
– Petroleumsnæringen og industrien bidrar ikke bare til økte utslipp av klimagasser: Kanskje like viktig er det at de binder opp kapital og ressurser som kan brukes til mer fremtidsrettet kompetanseutvikling og energiproduksjon, for eksempel innen ny fornybar energi, sier Tennøe.
Et eksempel er kompetanse om konstruksjon, korrosjon og bevegelige deler i mekaniske konstruksjoner til havs. Slik kompetanse vil spille en sentral rolle i utviklingen av vindmøller for store havdyp, som er en forespeilet vekstnæring med lovende potensial for verdiskaping i Norge.
Politisk handlingsrom
Gjennom aktiv bruk av statlig eierskap, konsesjoner og støtte til teknologiutvikling, kan norske myndigheter spille en avgjørende rolle for omstillingen av næringslivet.
– Vi snakker her om en omstilling i samme skala som utbyggingen av Nordsjøen i sin tid var, som la grunnlaget for vår formidable velstandsutvikling. Det skjedde ikke av seg selv. Det er viktig å huske at kontantstrømmen i Nordsjøen var negativ helt frem til 1989. Historien viser at innsatsen og støttesystemet må være tilpasset ambisjonsnivået, sier Tennøe.
Rapporten poengterer at det er særlig viktig å unngå at midler til utslippsreduserende tiltak med rask effekt kommer i veien for finansiering av tiltak med en lengre tidshorisont.
Rapporten peker ut aktuelle mål for de ulike sektorene:
- Drei olje- og gassindustrien mot ny fornybar
- En fremtidsrettet materialindustri
- Ny fornybar energiproduksjon og næringsutvikling
Plan B verdiskaping i lavutslippsøkonomien
