Plantedilemmaet

Nye generasjoner GM-planter og produkter stiller Norge overfor vanskelige politiske veivalg, viser et ferskt nyhetsbrev fra Teknologirådet til Stortinget, Genmodifisert mat og landbruk – utvikling og utfordringar.

– Hittil har norske myndigheter komfortabelt kunnet føre en restriktiv linje i forvissing om at skepsisen råder også i resten av Europa. I fremtiden kan vi oppleve at interessene og behovene spriker mer, og at det oppstår en kostnad også ved å være uten GMO. Dette kan føre politikken til et vippepunkt, sier prosjektleder Jon Magnar Haugen i Teknologirådet.

Nye planter og bruksområder vokser fram

Utvalget av genmodifiserte planter på verdensbasis er grovt sett avgrenset til soya, mais, oljeraps og bomull. Selve genmodifiseringen har gått ut på å få plantene til å motstå bestemte insektplager eller ugressmiddel.

Fremtidens planter er ventet å svare på mer kompliserte utfordringer, som tørke eller næringsinnhold. Det finnes også initiativ til å skreddersy planter til industrielle formål som drivstoff, fiber og medisin.

Et aktuelt eksempel er EU-kommisjonens godkjenning av den første genmodifiserte potetsorten, Amflora, for dyrking i EU. Amflora skal produsere stivelse til industrien. Potetsorten vekker blant annet interesse i Sverige.

Brohoder inn i Norge

– Import av mat, tekstiler og andre landbruksprodukter innebærer at Norge allerede bidrar til noe avsetning for genmodifiserte avlinger. Økende integrering av verdenshandelen og av markedene for mat og drivstoff kan forsterke denne tendensen, sier prosjektleder Jon Magnar Haugen.

For mange gjør det stor forskjell om maten stammer fra GMO eller ikke. I markedene for biodrivstoff og andre industriprodukter er ikke denne forskjellen like vesentlig. Slike nye bruksområder kan derfor innebære god avsetning, selv i skeptiske land som Norge.

– Om slike planter vil få adgang til norske åkre er likevel et annet spørsmål, presiserer Haugen. Han peker på både taktiske og prinsipielle hensyn som vil ha betydning for dette spørsmålet:

• Nye planter kan vekke interesse også her til lands og skape økt politisk påtrykk. Det kan også oppstå et paradoks dersom vi i økende grad utgjør et marked for GMO, uten å tillate dem i vårt eget landbruk.
• Et avgjørende politisk dilemma er om vi kan åpne for å dyrke GMO uten samtidig å svekke andre bønders frihet til å la være. Slik sameksistens vil i tilfelle kreve omfattende tiltak mot at genmateriale kommer på avveie via frø og pollen, samt at ansvaret er tydelig plassert slik at aktørene garderer seg mot uhell.
• Imidlertid kan det være at norsk matnæring heller vil høste gevinst av å befeste Norge som GMO-fritt og markedsføre dette som et fortrinn.Teknologirådets nyhetsbrev bygger på innsikter fra EPTA-prosjektet Genetically modified plants and foods. Challenges and future issues in Europe fra 2009. GMO-prosjektet var et samarbeid mellom Teknologirådet, Bioteknologinemnda og europeiske partnere.

Fakta om GMO

Genmodifiserte organismer (GMO) er levende organismer (planter, dyr, sopp eller bakterier) som har fått endret sitt arvestoff ved hjelp av genteknologi. Det kan være satt inn ekstra gener, at gener blir forandret, eller at deler av eller hele gener blir fjernet. Mest utbredt hittil er planter som er tilført gener for å produsere insektgift, og planter som er tilført et gen for å tåle bestemte sprøytemiddel.

I 2008 ble GM planter dyrket på 1,25 mill km2, eller nær fire ganger Norges landareal. Dyrkingsarealet har økt jevnt de siste ti årene. GM planter ble dyrket i 25 land, men USA stod for halvparten av det globale arealet. Dyrkinga i Europa er avgrenset, med et totalt areal på ca. 1000 km2 hvorav storparten finnes i Spania.

Soya sto for halve det globale arealet i 2008, og ellers er det bare mais, bomull og oljeraps som brukes i vesentlig omfang. Mais er den eneste GM planta som blir dyrket i Europa.

GMO i Norge

Det er ennå ikke godkjent genmodifiserte planter for utsetting og dyrking i Norge. Så langt har vi bare hatt enkelte feltforsøk og lukkede småskalaforsøk i drivhus. Før en eventuell godkjenning kan gis, må hver plante evalueres grundig mht miljø- og helserisiko. Hvorvidt planten bidrar til samfunnsmessig nytte og til en bærekraftig utvikling vektlegges også i den norske vurderingen, jf. genteknologiloven.

Selv om ikke norsk landbruk produserer mat basert på GMO, kan norske forbrukere utsettes for GMO via importerte produkter. Foreløpig er det imidlertid ikke gitt godkjenning til å importere og markedsføre matprodukter som inneholder GMO. Det er likevel nærmest uråd å utelukke en viss innblanding av GMO i de varepartiene vi importerer.