Datasentre i Norge – ringvirkninger og ressursbruk

Bak de fleste digitale tjenester står store datasentre som tilbyr kapasitet til behandling og lagring av data. Etterspørselen øker raskt, drevet av digitalisering og kunstig intelligens (KI). Særlig gjennombruddet for generative KI-verktøy, som ChatGPT, har utløst et globalt kappløp om stadig større datasentre med kraftigere teknologi.

Norge er et attraktivt sted for nye etableringer, med fornybar og rimelig kraft, kaldt klima og robust nettverksinfrastruktur. Datasentre skaper økonomisk aktivitet, men er også storforbrukere av knappe ressurser som strøm og kapasitet i strømnettet, areal, vann, råmaterialer og arbeidskraft.

Ifølge Nkoms register finnes det nå 84 datasentre i Norge. De står for rundt to prosent av landets samlede strømforbruk, men andelen er ventet å øke betydelig de neste årene. Thema Consulting anslår at strømforbruket fra datasentre kan femdobles innen 2030 til å utgjøre rundt seks prosent av det nasjonale forbruket (9 TWh).

Datasentre står også for 40 prosent av kapasiteten som allerede er reservert i nettet (3,2 GW) – prosjekter som Statnett vurderer som modne nok til å kobles til – og nær halvparten av all kapasitet som står i kø for fremtidig tilknytning (4,3 GW).

Utviklingen tyder på at datasentre blir blant de største driverne for økt kraftforbruk fremover, med konsekvenser for lokal kraftbalanse og handlingsrommet for annen industri.

Politiske veivalg for Norge

Veksten i datasentre i Norge reiser sentrale spørsmål:

• Hvilke ringvirkninger kan datasentre få for næringsutvikling og samfunn?
• Hvilken rolle kan og bør de spille i energisystemet?
• Hvordan veier vi ulike hensyn i møte med begrensede ressurser?

Hva som blir samfunnseffekten, avhenger av hvor, hvordan, hvor mange og på hvilke premisser nye anlegg etableres.

Stortinget vedtok i fjor regler for å få bedre oversikt over næringen, men datasenterpolitikken er fremdeles under utvikling. Samtidig endrer både teknologi, marked og rammevilkår seg raskt. Hvordan Norge velger å håndtere utviklingen, vil ha betydning for nærings-, energi- og klimapolitikken – og for samfunnshensyn som sikkerhet, miljø og lokal aksept.

Teknologirådets prosjekt

Prosjektet «Datasentre i Norge – ringvirkninger og ressursbruk» skal levere to rapporter med analyser og anbefalinger innen sommeren 2026:

• Rapport 1: Teknologivurdering av datasentre
  Beskriver sentrale trekk i nærings- og teknologiutviklingen, utreder sannsynlige ringvirkninger for samfunnet, og anbefaler tiltak for å øke samfunnsnytten fra nye prosjekter.
• Rapport 2: Datasentre i energisystemet
  Vurderer hvordan veksten i datasenternæringen påvirker energisystemet, og hvilke politiske tiltak som kan redusere belastningen og øke samfunnsnytten.

For å sikre bred faglig forankring har Teknologirådet etablert en ekspertgruppe som møtes jevnlig gjennom prosjektperioden for å gi innspill og vurderinger. Gruppen hadde sitt første møte 26. september.