Teknologirådet starter nå et nytt prosjekt som tar for seg hvordan helsetjenesten og folk selv kan ta i bruk digitale verktøy for å oppdage, behandle og forebygge psykiske lidelser i Norge.

– Vi vet at svært mange sliter med psykiske lidelser uten å få hjelp i tide. Digitale løsninger kan gjøre tilbudet bedre, nå flere, og gjøre terskelen for å søke hjelp lavere. Derfor velger vi å satse på dette nå, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet.

– Samtidig er det viktig å huske på at dette er apper og tjenester som går svært tett inn på folk. Det er derfor viktig å vite at tilbudene er kvalitetssikret, og at vi kan stole på at datasikkerhet og personvern blir ivaretatt, fortsetter han.

Psykiske lidelser er en stor samfunnsutfordring

Om lag halvparten av den norske befolkningen får en mental lidelse eller plage i løpet av livet. Mange av dem som har mentale plager har ikke vært i kontakt med helsetjenesten, og også blant ungdom er det et problem at de ikke søker hjelp. Psykiske vansker og lidelser medfører betydelige kostnader for den enkelte, familien og samfunnet.

Regjeringen vil inkludere mental helse som en likeverdig del av folkehelse-arbeidet. Målet er å redusere risikofaktorer og styrke helsefremmende- og forebyggende tiltak for hele befolkningen. Både i kommunen og spesialist-helsetjenesten er det imidlertid en utfordring å få til et likeverdig tjenestetilbud og å øke bruken av kunnskapsbasert behandling.

Mental helse blir digital

Ny teknologi gir nye måter å veilede og behandle personer med ulike mentale lidelser. Kunstig intelligens gjør det også mulig å oppdage tegn på risiko og forverring av sykdom tidligere slik at tiltak kan settes i gang raskere.

– Digitale løsninger for mental helse er skalerbare og kan gi mange flere et tilbud, noe som tradisjonelt psykisk helsevern i dag ikke har kapasitet til, sier prosjektleder Adele Flakke-Johannessen.

– Korona-pandemien har vist at potensialet for digitale tilbud er stort og at endringene kan skje raskt, fortsetter hun.

Hjelp til selvhjelp

Det finnes flere digitale løsninger som gir god veiledning til pasienter med angst eller depresjon, mellom timene hos psykologen. En studie viste at symptomer på depresjon gikk ned etter 14 dagers bruk, og at slike apper ser ut til å være en engasjerende og effektiv måte å levere kognitiv atferdsterapi på. I Norge er e-meistring et eksempel på en slik løsning, som har hatt gode resultater.

Under Korona-krisen har det også skjedd en økning i bruk av selvhjelpsapper som Headspace, Woebot og Thrive. Dette er apper man kan laste ned uten å gå igjennom en terapeut. De gir informasjon om hva man bør gjøre hvis man føler seg nedfor, og kan gi ulike oppgaver for å bøte på milde mentale helseproblemer.

Noen av disse appene tilbyr også sosiale samtaleroboter, som kan veilede brukerne. Et eksempel er Woebot som hjelper personer med mild angst og depresjon. Den sender daglig korte meldinger, spør om humør og dagsform, og gir brukeren tilpassede oppgaver, videoer og spill.

Selvbetjente løsninger kan gjøre en vurdering av risiko og behov for hjelp, og slik senke terskelen for å ta kontakt.

Bedre veiledning og opplæring med virtuell virkelighet

Behandling av mentale lidelser dreier seg ofte om å øve seg på nye tenkemåter og vaner. Med digitale simuleringer kan både helsepersonell, pasienter og pårørende øve seg trygt og sikkert på krevende situasjoner og oppgaver. En mulighet er for eksempel å hjelpe enkeltpersoner som har isolert seg og trenger å trene på sosiale ferdigheter i hverdagen slik at de kan få bedret sin sosiale fungering.

Oppdage risiko tidlig

Det er viktig å raskt fange opp tegn på mentale lidelser og sette i gang forebyggende tiltak. Ny teknologi kan tidlig oppdage tegn på risiko og forverring av sykdom.

Det forskes nå på hvordan maskiner kan læres opp til å oppdage tegn på mentale problemer på nye måter. For eksempel kan en algoritme lære seg å stille diagnose fra data om smarttelefonbruk, som endringer i tastehastighet, toneleie eller valg av ord. Facebook Suicide Watch kan fange opp personer som sliter med selvmordstanker ved å analysere brukeres aktivitet i sosiale medier.

Etiske utfordringer

Samtidig som digitaliseringen vil gjøre at flere av tjenestene for mental helse vil bli billigere og lettere tilgjengelig, så vil det også åpne opp for flere etiske spørsmål og problemstillinger.

– Bruk av kunstig intelligens kan gi personlig veiledning og oppfølging for flere, men data om psykisk helse er intim og svært sensitiv informasjon, som kan komme på avveie og misbrukes, sier prosjektleder Adele Flakke Johannessen.

Digitale mentale helsetjenester kan være tilgjengelige døgnet rundt, noe som styrker individets autonomi og evne til selvhjelp. Det er imidlertid vanskelig å forutsi hvordan en pasient reagerer på bruk av tjenestene, uten at det er fagpersoner til stede for å gi støtte. Dette reiser spørsmål om hvordan myndighetene kan sikre forsvarlig bruk.

Prosjektet skal i første omgang ta for seg følgende spørsmål:

Hvordan bør helsetjenesten ta i bruk digitale verktøy innen mental helse for å oppdage, veilede, behandle og forebygge det økende antall personer med milde og moderate psykiske lidelser i Norge? Hvordan håndtere de etiske utfordringene knyttet til implementering av ny teknologi for mental helse?

 

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ