Norge er et av verdens mest digitaliserte samfunn – og et av de mest digitalt avhengige. Både private virksomheter, offentlig sektor og kritiske samfunnsfunksjoner er avhengige av globale digitale plattformer og tjenester. Sentrale deler av den digitale infrastrukturen og tjenester som vi er avhengige av, kontrolleres av aktører utenfor Europa.
Økt digital avhengighet skaper nye sårbarheter
Flere hendelser de siste årene illustrerer hvordan kontroll over digitale tjenester, data og infrastruktur også handler om økonomisk og politisk makt:
- Stenging av tjenester. Tilgang til digitale tjenester kan stenges som følge av politiske beslutninger. Den internasjonale straffedomstolen erfarte dette da Microsoft stengte e-postkontoen til aktor Karim Khan.
- Sletting av data. Viktige datasett kan forsvinne dersom de er lagret i andre land. Over 2000 datasett ble fjernet fra den amerikanske dataportalen Data.gov, blant annet klimadata brukt av forskere og myndigheter i mange land.
- Ulovlig tilgang til data. Det kan være uklart i hvilket land sensitive data faktisk behandles. Da skotsk politi skulle ta i bruk skytjenester, kunne leverandøren ikke garantere hvilke land dataene kunne bli prosessert i.
- Ustabile lover. Rettsgrunnlaget for dataoverføring mellom EU og USA er usikkert. Tidligere avtaler er kjent ugyldige av EU-domstolen, og dagens avtale kan også falle bort.
Avhengighetene oppstår i hele den digitale verdikjeden, fra fysisk infrastruktur og mikrobrikker til skytjenester, programvare og KI-modeller. Digital suverenitet handler derfor ikke bare om teknologi, men om politikk, juss, sikkerhet og industri- og kompetansepolitikk.
Internasjonalt er man godt i gang med innsats for økt digital suverenitet. Eksempelvis jobber EU med en digital suverenitetspakke, og har allerede utarbeidet et rammeverk for å vurdere suverenitet i skytjenester. Danske myndigheter har satt av 80 millioner danske kroner til en handlingsplan for digital suverenitet, mens franske myndigheter ønsker å gå over fra Microsoft Windows til Linux.
Teknologirådets prosjekt
Teknologirådet har jobbet med tematikk rundt digital suverenitet over tid. Den digitale separasjonen mellom USA og Europa var en av trendene vi pekte på for 2025, og vi advarte mot færre og utrygge tjenester. Digital suverenitet var også hovedtema for Personverndagen 2026 som Teknologirådet arrangerte i samarbeid med Datatilsynet. I vårt prosjekt om datasentre i Norge vurderer vi blant annet hvordan strategisk utnyttelse av datasentre kan bidra til økt digital autonomi.
Teknologirådet vil i dette prosjektet vurdere hva digital suverenitet kan bety for Norge, og hvilket handlingsrom vi har. Arbeidet vil omfatte:
- kartlegging av relevant arbeid internasjonalt og hvordan temaet håndteres i Norge
- definisjon av digital suverenitet, prinsipper i en norsk strategi
- politiske veivalg på tvers av sikkerhets-, industri- og digitaliseringspolitikk
En rapport vil ferdigstilles i løpet av høsten 2026.
