Hvordan generativ kunstig intelligens kan påvirke klima og miljø, bidra til grønn omstilling og brukes i arbeid med klimatilpasning, er aktuelle tema som Teknologirådet ønsker å belyse.
Verktøy basert på generativ kunstig intelligens kan ved hjelp av enkle instruksjoner skape ny tekst, lyd og bilder – for å nevne noe. Det er en kraftig teknologi som fikk sitt gjennombrudd med chatboten ChatGPT og språkmodellen GPT-3 i 2022. Språkmodeller er maskinlæringsmodeller som kan tolke og generere tekst, trent på enorme mengder tekst via dyplæringsalgoritmer. Både trening og bruk av modellene krever store mengder regnekraft og energi, som fører til klimagassutslipp.
Kunstig intelligens kan bidra til å løse klimautfordringer
Klassisk maskinlæring kan prosessere store mengder data og lage prediksjoner, noe som er blitt brukt til å lage bedre klimamodeller. Med evnen generativ kunstig intelligens har til å skape nye data, kan teknologiene kombineres for å lage kraftigere og mer avanserte verktøy. For eksempel kan klimaforskning akselereres ved at fagområder kobles sammen, ny kunnskap skapes og gjøres tilgjengelig på nye måter. Teknologien kan også bidra til energieffektivisering, som da Google kuttet energiforbruket ved datasentrene med 40 %.
… men påvirker også klima og miljø negativt
Generativ kunstig intelligens bygger på en allerede forurensende global IT-industri som bruker store mengder energi. IT-utstyr, datasentre og digitale nettverk står for omkring 10% av verdens strømforbruk. Språkmodeller er avhengige av spesialiserte databrikker eller grafikkprosessorer (GPUer) som er designet for høyytelsesberegninger. Disse inneholder kritiske mineraler som både kan knyttes til miljøødeleggelser gjennom gruvedrift og til menneskerettighetsbrudd. I tillegg til å være ressurs- og energikrevende i produksjon, spiller databrikkene også en rolle i rivaliseringen mellom USA og Kina.
Omfattende bruk av generativ kunstig intelligens kan føre til økt klima- og miljøpåvirkning, og det kan bli nødvendig med tiltak for å gjøre språkmodeller grønnere. På den andre siden kan også teknologien bli viktig for å lykkes med grønn omstilling. I Bidens frivillige retningslinjer er det krav om at selskapene lager KI-systemer for å bekjempe store samfunnsutfordringer som klimaendringer.
I dette prosjektet vil vi vurdere følgende spørsmål:
- Hvordan kan generativ kunstig intelligens påvirke klima og miljø?
- Kan teknologien brukes til å akselerere den grønne omstillingen i Norge?
- Bør og kan Norge støtte utviklingen av grønn generativ kunstig intelligens?
- Hvilke regulatorisk, politiske og tekniske løsninger trengs?
Det er mange uløste spørsmål knyttet til utvikling og bruk av generativ kunstig intelligens. Dette prosjektet inngår i et større arbeid med generativ kunstig intelligens. Dette prosjektet kan du lese mer om her.
