Mange av vår tids utfordringer, som klimaendringer, rask teknologiutvikling og eksterne sjokk som pandemier, er fulle av usikkerhet og brå skift. Fremsyn er et paraplybegrep for metoder som skal gjøre planer og beslutninger mer robuste mot slik usikkerhet.
I stedet for å anta at fremtiden følger en rett linje fra nåtiden, handler fremsyn om å utforske og forestille seg ulike versjoner av hva fremtiden kan bringe. Poenget er ikke å spå riktig, men å klargjøre hva som er usikkert og hvilke veivalg som finnes. Målet er at de politiske beslutningene som fattes skal bli mer robuste på tvers av mulige utviklinger.
Strategisk fremsyn handler om hvordan innsiktene fra arbeidet med fremsyn formelt organiseres og kobles til planlegging og beslutninger. I dette prosjektet vil Teknologirådet vurdere hvordan strategisk fremsyn kan integreres i politikkutvikling og forvaltning i Norge.

Derfor gjør Teknologirådet dette prosjektet:
Å være forberedt på fremtiden er vanskeligere enn før
Fremtiden fremstår mer uforutsigbar og usikker enn på mange år, og teknologi spiller en viktig rolle både som årsak og mulig løsning:
Eksterne sjokk er den nye normalen.
Koronapandemien, krigen i Ukraina, energikrise og konflikter i Midtøsten viser hvordan kriser oppstår hyppigere og forsterker hverandre. Slike sjokk kan raskt gjøre planer og politikk utdatert, og særlig en åpen økonomi som Norge er sårbar.
Teknologiutviklingen har uante konsekvenser
Nye teknologier som kunstig intelligens og syntetisk biologi utvikles raskt og uten globale styringsmekanismer, og kan på kort tid endre arbeidsliv, helsetjenester og økonomi. Kappløpet mellom stormakter og selskaper gjør teknologi til en strategisk ressurs, mens treg eller feil bruk av ny teknologi kan koste Norge både konkurransekraft og tillit.
Respekten for internasjonale spilleregler avtar
Internasjonal politikk preges av dalende tillit til institusjoner, og uforutsigbar opptreden fra stormakter. USA har trukket seg fra avtaler og organisasjoner, Kina ruster opp, og konflikter i Europa og Midtøsten utfordrer folkeretten. Når internasjonale spilleregler svekkes, øker usikkerheten for små land som Norge.
Bærekraftig omstilling er et globalt eksperiment
Verdens land må omstille seg fra fossil energi og naturtap til utslippsfri energi, gjenbruk og vern av økosystemer. Dette skjer i ulikt tempo og med ulike forutsetninger, og gjør fremtiden mer usikker og omskiftelig. For Norge betyr det både å tilpasse seg fallende etterspørsel etter olje og gass og å møte store demografiske endringer.
Bruk av fremsyn kan gjøre Norge bedre forberedt
Statistiske fremskrivninger og prediksjoner er de vanligste metodene for å vurdere hvordan fremtiden kan se ut. De er nyttige for å se hva som kan skje under gitte forutsetninger, men er i mindre grad egnet til å fange opp uventede hendelser eller nye dynamikker, slik som finanskrisen i 2008, eller internettets gjennomgripende betydning for arbeidsliv, tjenester og økonomi. For å være bedre rustet i en uforutsigbar verden, trengs metoder som kan utvide forestillingsevnen og styrke planlegging og strategier.
Strategisk fremsyn handler om å supplere tradisjonelle modeller med mer utforskende tilnærminger, som scenarioer, horisontskanning og involvering av innbyggere og andre interessenter. OECD definerer strategisk fremsyn som “en strukturert og systematisk tilnærming til å utforske plausible fremtider for å forutse og forberede seg bedre på endring.” Ved hjelp av slike metoder kan man utforske ulike utviklingsbaner, fange opp tidlige tegn på endring og gjøre strategier mer robuste, også i møte med raske omstillinger.
I land som Finland, Wales, Canada, Spania, Storbritannia og Singapore er fremsyn en integrert del av politiske prosesser. Det gir disse landene et bedre utgangspunkt for å håndtere eksterne sjokk, nye teknologier og store samfunnsomstillinger
Målet med prosjektet:
Prosjektet skal kartlegge hvilke fremsynsmetoder som finnes, vurdere hvordan disse kan inngå som en integrert del av politikkutviklingen i Norge, og komme med anbefalinger om hvordan arbeidet med strategisk fremsyn kan organiseres.
Prosjektet skal resultere i to rapporter. Den første skal gi en oversikt over behovet og metoder for fremsyn. Den andre skal vurdere hvordan metodene kan integreres i politikkutvikling og forvaltning i Norge på en systematisk måte.
Målet er å anbefale verktøy, organisering og arbeidsprosesser som myndighetene kan ta i bruk for å bli bedre forberedt på fremtiden i en uforutsigbar tid.
Til arbeidet med den andre rapporten har Teknologirådet rekruttert en ekspertgruppe med bakgrunn fra forvaltning, politikk og akademia, som møttes første gang 6. oktober.
Ekspertgruppen for prosjektet:
- Erik F. Øverland, ambassaderåd, spesialutsending for forskning og utdanning, Norges ambassade i Berlin
- Trond Fevolden, tidligere departementsråd i Kunnskapsdepartementet
- Cathrine Holst, professor i vitenskapsteori og demokrati, Institutt for idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo
- Paul Chaffey, spesialrådgiver i Halogen, tidligere statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (H) og tidligere stortingsrepresentant (SV)
- Eva Hildrum, tidligere departementsråd i Samferdselsdepartementet
- Sveinung Rotevatn, tidligere klima- og miljøminister og stortingsrepresentant (V)