Den 21. oktober samla Stortingets presidentskap og Teknologirådet representantar frå 27 parlament til konferanse i ein fullsett Lagtingssal for å diskutere kunstig intelligens og demokrati. Dette var høgdepunktet i eit år der Teknologirådet leia det internasjonale arbeidet med å vurdere ny teknologi for folkevalde, gjennom presidentskapet i European Parliamentary Technology Assessment (EPTA)-nettverket.
Konferansen på Stortinget dekte heile Teknologirådets samfunnsoppdrag i konsentrert form: Den var ikkje berre eit godt døme på offentleg teknologidebatt og formidling til Stortinget, til grunn låg også ein omfattande, internasjonal rapport som vurderte moglegheiter og konsekvensar for demokratiske val, offentlege tenester og nasjonal suverenitet.
Teknologirådets årsrapport for 2024
Rådet har i 2024 jobba etter strategien som vart vedteken i november 2023. Målet med strategien er å prioritere satsingar innanfor mandatet for perioden 2024–2027. Det er teke omsyn til aktuelle samfunnsmessige behov, utviklinga på viktige teknologiområde og potensialet for at rådet skal kunne gje unike bidrag til politikk og samfunnsutvikling i Noreg. Rådet har valt å leggje vekt på to megatrendar som er nært knytte til teknologiutviklinga og vil gje kraftige og transformative endringar i det norske samfunnet i perioden: Framveksten av generativ kunstig intelligens, og akselererande klimaendringar.
Rapporten Generativ kunstig intelligens i Norge kan trekkast særskilt fram. Teknologirådet si ekspertgruppe for prosjektet tilrår tolv tiltak, fordelt på tre satsingsområde: Stimulere samfunnsnyttig innovasjon og bruk av generativ KI, byggje infrastruktur for KI i Noreg, og styrke den digitale motstandskrafta.
Det har generelt vore stor etterspurnad etter analysane våre i 2024, og vi har haldt 13 møte og 86 innlegg og presentasjonar for politikarar, avgjerdstakarar og ålmenta, i tillegg til ei rekkje innlegg og oppslag i media. Rådet opplev stor etterspurnad etter presentasjonar i tilknyting til både nyare og eldre prosjekt, og – som for 2023 – særskilt når det gjeld spranget i utviklinga av generativ kunstig intelligens. Dette har også i år ført til ein stor auke i førespurnader om innlegg frå Teknologirådet om kva generativ KI kan bety på ulike felt, som skule og utdanning, helse, arbeidsliv, kraftforbruk og dei særskilde utfordringane for offentleg sektor.
Rådet har vidareført arbeidet som sekretariat for Stortingets teknogruppe og gitt råd til representantar, komitear og stortingsgrupper og dessutan innspel til regjeringa både skriftleg og munnleg.
